NRK-profil utgir ungdomsbok

Selma Ibrahim forteller åpenhjertelig om sine ungdomsopplevelser i ny bok.
Foto: Julia Marie Naglestad
Norsk-egyptiske Selma Ibrahim er fra før av norgeskjent som ansiktet som fronter BlimE-kampanjen. Nå utgir hun ny bok.

I boken forteller hun om det såre, spennende og tilsynelatende umulige prosjektet det er å
komme seg gjennom ungdomsskolen. Om det å føle seg alene, skamme seg over å
ikke ha noen å snakke med og om frykten for hva som skjer dersom noen får vite at du
ikke har det så bra.

Ibrahim har hatt en drøm om å skrive denne boken i mange år, og håper at den kan være til trøst for andre unge mennesker som går igjennom en krevende ungdomstid.

– Første året på ungdomskolen gikk overraskende greit for min del. Jeg ble forelska i niendeklasseguttene, fikk meg nye venner, kjøpte skolebrød i friminuttene og hang på
fotballbanen til langt ut på kvelden. Jeg hadde ingen anelse om at ting skulle bli helt
annerledes da mamma og pappa skilte seg, og jeg måtte begynne på ny skole i en ny
by, sier hun til Pullman Publishing.

Startet i Supernytt

Ibrahim er født i Norge, med egyptisk far og norsk mor. Hennes første NRK-jobb var i Supernytt i 2017.

– Jeg holdt også på med Julemorgen, MgpJR og en del annet, før jeg ble årets BliMed-artist.

– Hvordan synes du det har gått å kombinere de to identitetene?

– For min del har det ikke vært noe særlig problem, men heller gjort at jeg har fått større forståelse for mennesker rundt meg. Fått en bevissthet rundt det å ha ulike bakgrunner, og komme fra ulike steder.

Intervjuet hos Lindmo

I kjølvannet av bokutgivelsen har hun også vært intervjuet i NRK-programmet Lindmo.

– For meg et utenforskap et gjennomgående tema i boken, og forøvrig er dette også noe som tas opp i BliMed. Jeg fikk i min ungdomsskoletid virkelig oppleve å ha en som stilte opp for meg.

I mange år etter ungdomsskolen kjente hun at dette var en periode som av livet hvor mange ikke har det helt topp.

– Jeg tror dette gjaldt for meg, og gjelder for mange andre. Når man er ung skjer det mye med kroppen, og det skjer mye sosialt. Veldig få kan egentlig si at de tre årene på ungdomsskolen var de beste årene i livet. Flesteparten av de jeg kjenner vi si seg enig at dette kunne ofte være en hard tid

– Har vært på begge sider

For Ibrahim er mye av motivasjonen bak boken hennes opplevelser av å være “på begge sider”

– Jeg har dessverre vært kjip mot andre, men også opplevd mobbing selv. Siden jeg på en måte er forbilde for mange barn, har jeg lyst til å bruke stemmen min til å hjelpe noen.

Forfatteren sier mange barn og foreldre har gitt henne gode tilbakemeldinger.

– Å kunne fortelle min historie har ført til god feedback. Jeg tror det er viktig for dem å skjønne at utenforskap kan skje alle, at det ikke er noe galt med en selv, og dette prøver jeg å få frem. Så er det mange barn som har kommet og fortalt hvordan de har det på skolen, og foreldre som forteller hvordan de hadde det selv for mange år siden. Jeg får også høre hvor viktig det er å snakke om dette, og at barna får høre om dette, slik at de ikke kjenner seg så ensomme.

Inkludering som levemåte

– Har du alltid sett på deg som en som går i bresjen for inkludering?

– Jeg føler at dette etterhvert ble en viktig del av meg etter at jeg selv opplevde inkludering. Når jeg gikk på ungdomsskolen tenkte jeg ikke så særlig over dette. Jeg merker det nå, og siden dengang, et stort behov for at alle skal føle seg hørt og sett. Også nå i voksen alder legger jeg merke til de som kanskje ikke snakker høyest på morgenmøtene, eller de som ikke tar så mye plass. Folk som vi må gi litt ekstra plass til, og løfte frem.

Ifølge henne gjelder også BliMed alle barn, flerkulturelle som majoritetsbarn.

– Jeg synes det er på en side óg fint å vise frem flere flerkulturelle forbilder i Norge, og at jeg kan være en del av dette. Jeg ser det som et pluss å vise frem flere brune mennesker på TV.

Etter utgivelsen skal Ibrahim fortsette å jobbe i NRK, og forhåpentligvis “fortsette å være et godt menneske”.

– Selv har jeg noen nye prosjekter på gang, som ikke er offisielle enda, avrunder hun.