– Stolt av å være barnehagelærer

Sahaya Kaithampillai vil at flere flerkulturelle menn skal utdanne seg til omsorgsyrker rettet mot barn og unge.
Foto: OsloMet
Gjennom prosjektet «Hvor er mine brødre?» vil Sahaya Kaithampillai få flere flerkulturelle menn til å utdanne seg til omsorgsyrker rettet mot barn og unge.
208Shares

I februar i fjor hadde den engasjerte barnehagelæreren et debattinnlegg på trykk i Aftenposten med tittelen: Barnehagene i Oslo trenger ikke bare flere menn. De trenger flere menn med minoritetsbakgrunn.

Her stiller Sahaya følgende spørsmål: «Hvem er det barna ser er ledere i sine første år i storsamfunnet, i barnehagen?».

Han påpeker videre, at selv om det er et stort mangfold blant barna i mange av Oslos barnehager, er ikke personalet like mangfoldig.

Fordommer mot yrket

Etter å ha jobbet mange år som barnehagelærer på Oslo øst stilte Sahaya seg spørsmålet: Hvor er mine brødre?

– Jeg lurte på hvorfor jeg var så alene. I alle årene jeg hadde jobbet i Dynekilen barnehage hadde jeg vært den eneste mannlige barnehagelæreren med minoritetsbakgrunn, sier han til barnehage.no.

Fordommer kan være en av grunnene til at så få flerkulturelle menn er barnehagelærere.

– Mange ser ikke på barnehagelærer som et alternativ for dem. Da jeg tok utdanningen, spurte boksetreneren min og flere av kompisene mine meg om hvorfor jeg «gadd å gå på høyskolen for å lære å skifte bleier».

Samarbeider med skole

Hvor er mine brødre? er en del av OsloMets Storbybarn-satsing. Gjennom å samle kompetanse fra ulike miljøer ved OsloMet og i Oslo kommune skal man bidra til inkluderende praksiser i utdanning og profesjonsfelt.

Prosjektet skal også samarbeide med Hersleb videregående skole, som Sahaya selv gikk på.

– Vi skal ha fire møter med hver av skolene der vi skal gå i dybden på samfunnsspørsmål knyttet til representasjon og utenforskap, og der vi vil fortelle hva barnehagelærerprofesjonen går ut på og hvorfor yrket er viktig for samfunnet.

Fra artist til barnehage

Sahaya ville bli rapper, og for å tjene til livets opphold mellom studiosesjonene fikk han seg jobb som barne- og ungdomsarbeider i Dynekilen barnehage i Bydel Grünerløkka.

– Planen var å jobbe her i noen måneder, men nå har jeg vært her i 16 år, sier han med et smil.

Nå kaller han seg stolt barnehagelærer.

– Da jeg kom inn porten skjønte jeg fort at jeg elsket denne jobben.