- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
Til daglig er Safavifard forfatterstudent og fungerende gruppeleder i Oslo SV. Nå er hun også lederen for Oslos 17. mai-komité.
Safavifard, som har norske og iranske foreldre, meldte seg inn i Sosialistisk Ungdom for ti år siden. I 2019 kom hun inn i bystyret, hvor hun har sittet i kultur- og utdanningsutvalget.
– For meg er kampen mot ulikhet min fremste politiske kampsak. Jeg vokste opp i Gamle Oslo, og så hvordan forskjellene preget hverdagen til vanlige folk. Jeg skjønte ikke hvorfor enkelte endte opp som fattige. Jeg husket også at foreldrene mine tok meg med til 1. mai-tog.
– Vi må løse klimakrisen
Andre viktige saker for henne er skole, antirasisme og miljø.
– Jeg ser det som viktig at folk opplever en hverdag fri for hverdagsdiskriminering.
Hun har også stått på for Fosen-saken, og for samenes rettigheter til å forvalte eget landområde.
– Vi har en klima- og miljøkrise, men det skal ikke gå på bekostning av en gruppes menneskerettigheter til å frovalte eget nærområde. Jeg ser ikke dette som en “enten-eller”. Vi skal kunne klare å håndtere klimakrisen og respektere urfolks rettigheter. Vi må tenke på samfunnet som kommer etter at vi klarer å løse miljøkrisen, at det skal være et omfordelende samfunn for alle.
Tokulturell nordmann
– Hvordan har det vært å ha en tokulturell identitet for deg personlig?
– Som barn var det en liten utfordring fordi man ikke klarte å skille de ulike kultursettingene man havnet i, og hvor man ikke følte seg norsk nok. Når jeg var i Iran fikk jeg også høre at jeg ikke var “iransk nok”. Ofte kunne man føle seg flau over at man falt gjennom de to stolene. Ettverhvert når jeg ble eldre kunne jeg se på dette som en styrke.
Først ute i toget
Som nyvalgt komitéleder skal Safavifard tidlig opp og stå foran kongefamilien, før hun leder an de flere hundretalls skolene som skal marsjere opp Karl Johans og Slottsbakken.
– I de siste ukene har det vært en del jobbing og planlegging. Om skolene som skal gå først i toget, og lunsjen i Rådhuset etter alle festlighetene. Kommunen har også ti bekransninger som vi skal gå på. Så skal det leses taler og holdes festkonsert på Akershus festning. For meg kommer dagen til å være opptatt frem til fem på ettermiddagen, og da skal jeg treffe venner og familie.
– Tidligere har andre flerkulturelle profiler som Kamzy Gunaratnam og Rauand Ismail hatt samme verv. Utvider dette aksepten?
– I Norge er det en utvikling hvor flere og flere blir flerkulturelle, noe som er flott. Vi har lenge snakket om inkludering, og havner jo flere av oss i slike symbolposisjoner. Jeg tenker Kamzy og Rauand har tatt mye av støyten i form av negative kommentarer. Jeg har enda ikke hørt slike kommentarer rettet mot meg, og jeg tror det er utelukkende fordi andre har gått i bresjen. Jo mer flerkulturelle personer er i tunge posisjoner, enten på Stortinget, eller som ordførere, eller som ledere i 17. mai-komitéen så senker vi som samfunn ned en terskel mot diskriminering.
Nasjonaldag med sterk betydning
For henne er 17. mai en dag som først og fremst er barnas dag.
– Som ungjente elsker jeg å spise is og pølser, og gå i tog, rope og ha det gøy.
Som voksen handler det mer nå om viktige verdier.
– Grunnlovsdagen er en påminner om at jeg, som person med flerkulturell bakgrunn, har friheter som andre ikke har.
– Ser du for deg at dagen nå får en ekstra betydning, ettersom det er krig i Europa, og andre steder?
– Jeg tenker krigen i Ukraina har vist for mange det vi som flerkulturelle har lange hatt erafring med. Erfaringen av krig, av at man har familie og kjente som bor i et område med krig og uroligheter. Jeg tenker dette er en viktig påminnelse om å sette pris på og verne om friheten og demokratiet vårt. Ting som vi ikke kan ta for gitt.
Klimanegativt og sosialt likestilt
– Hvordan ser du for deg vårt samfunn i de neste tiårene?
– Først forestiller jeg meg at vi i Norge har klart å kutte klima- og gassutslippene, og heller er klimanegative. At vi ikke er på null, men klarer å kompensere. Og selvfølgelig også at vi skal ha et samfunn som aksepterer at folk er ulike på hudfarge, religions, seksualitet, kjønnsuttrykk og politiske opphav. Et samfunn hvor vi også skal klare å få ned de sosiale forskjellene, og gi de aller fleste like muligheter.
