Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
- Vil du delta i intervjustudie om hatkriminalitet? - 29.04.2024
- Nesten halvparten av innvandrere i Norge er overkvalifiserte - 29.04.2024
- Zarina kastes ut av Norge - 27.04.2024
Kapur blir første med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som er blitt valgt inn i vervet.
Han ser på vervet som en hyggelig tillitserklæring, og føler seg veldig beæret.
– Jeg hadde stilt meg til disposisjon. Valgkomitéen innstiller hvem som skal være leder og til slutt er det årsmøtet som bestemmer.
– Når du snakket med folk innad i Høyre, fikk du inntrykk at dette handlet mer om din kompetanse fremfor etnisitet?
– Når man skal gå inn slike roller, og da snakker jeg på generelt grunnlag, er kvalifikasjon det viktigste. Men det å ha en minoritetsbakgrunn er en tilleggsverdi. Man har en annen livserfaring eller andre måter å se ting på. Mangfold er en styrke, og kvalifikasjonen må uansett alltid ligge i bunn. Det er jo hyggelig å se mange dyktige minoritetsungdom som er synlig over hele det politiske spekteret. Jeg heier på dem.
Økonomi og inkludering
Sist Utrop intervjuet han hadde Kapur fått anledning til å sitte finanskomitéen som stortingsrepresentant. Fremover blir økonomi, integrering og gode oppvekstsvilkår hjertesakene hans.
– Oslo skal være best på integrering og inkludering. Jeg tror at hvis vi greier å gi barn en god oppvekst gjennom skole og deltakelse i fritidsaktiviteter så vil de føle trygghet gjennom oppveksten. Her får man innbyggere som vokser opp til å bli gode samfunnsborgere, som greier å komme seg gjennom skoleløpet og skaffer seg jobb. Så må også foreldre ha stabil tilgang til jobb.
Får prøvd seg i kommunalpolitikk
Selv om han er rikspolitiker sitter Kapur nå i kommunal. og forvaltningskomitéen. En komite som er tett på kommune-Norge.
– Her får jeg god innsikt i kommuneøkonomien, og hva som skal til for å levere gode tjenester til innbyggerne. Når man sitter som Oslo-representant på Stortinget må man være forberedt på å jobbe med ulike typer saker, uavhengig av komite. Fra før av har jeg jobbet iherdig blant annet med Groruddalssatsingen. Noen hjertesaker vil alltid være tilstede.
– Oslo Høyre er lokalpolitisk styring etter flere år i opposisjon. Hvordan vil du samarbeide med de lokalpolitiske kreftene?
– Å ha et godt samarbeid med våre lokalpolitikere er viktig del av jobben som stortingsrepresentant, og like viktig nå som det var under årene i opposisjon til Oslos rødgrønne byråd. Kontakten med både våre politikere på både Rådhuset og bydelene er viktig for god partipolitikk på tvers av ulike nivåer. Så håper jeg å kunne være en konstruktiv bidragsyter og samtalepartner, og at vi kan løfte viktige saker sammen.
– Styrk skolen
For å styrke inkludering og samfunnsdeltakelse mener han det er viktig med en god skole for barna og at voksne er i jobb.
– Så må vi også sørge for at flere kan kjøpe sin egen bolig, for her ligger det god inkludering i samfunnet.
– Hva vil du si er god integrerings- og inkluderingspolitikk, og hvor viktig anser du dette som oppgave som ny leder i Oslo Høyre?
– Noe av det viktigste er å sørge for at våre barn og unge ikke faller ut av skoleløpet, eller sitt gode lokalsamfunn, og at deres foreldre ikke faller utenfor arbeidslivet. Så lenge foreldrene kan være en del av arbeidslivet, og barna kommer seg gjennom skoleløpet, så har man de to viktigste grunnbrikkene på plass. Vi vet at det å ha en jobb, å være i utdanning, og kunne kjøpe sin egen bolig fører til aktiv samfunnsdeltakelse. Så må vi også sørge for inkluderingsdelen, at vi snakker sammen og åpent om forskjellige problemstillinger.
Fokus på de aller svakeste
For å hindre utenforskap må fokuset være på de svakeste gruppene. Noen foreldre kan ofte være lavtutdannede eller analfabet, og fattigdom kan ofte gå i arv.
Her må det være klare tiltak, mener Kapur.
– Spesielt må vi ha fokus på lavinntektsfamiliene, hvor folk med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte. Ofte er det kort botid i Norge, kun en inntekt eller ingen, ustabil boligsituasjon og språkproblemer som kjennetegner disse familiene. Foreldre er nødt til å komme i jobb, slik at de i det minste får en inntekt i husholdningen, gjerne helst to.
Gjennom god skole og gode oppvekstsvilkår kan vi sørge for at barna får tatt “klassereisen” på bare en generasjon.
– Gjennom generasjoner har vi sett at dette hindrer at sosiale forskjeller går i arv. Ideelt sett, hvis både foreldre og barn får seg et løft, så klarer man å bryte sirkelen.
