– Strengere språkkrav gir ikke bedre integrering

Internasjonal forskning viser at strengere krav i norskopplæringen kan gå utover integreringen (Illustrasjonsbilde).
Foto: Illustrasjonsfoto: Claudio Castello
Fagmiljøene med kompetanse på voksnes språklæring og integrering advarer mot å skjerpe språkkravene for statsborgerskap.
2Shares

Fører strengere språkkrav til bedre integrering?, spør Cecilie Hamnes Carlsen fra Høgskulen på Vestlandet, Jonas Svendsen fra Nygård voksenopplæring, Hasti Hamidi fra Salam, Marte Monsen fra Høgskolen i Innlandet og Edit Bugge fra Høgskulen på Vestlandet seg i en kronikk i Aftenposten.

Sakens bakgrunn er at regjeringen har besluttet å heve kravet til norskferdigheter for statsborgerskap.

Fagmiljøet er sterkt uenig i beslutningen:

– Regjeringen hevder at strengere språkkrav vil føre til bedre integrering og forhindre utenforskap. Internasjonal forskning tyder på at konsekvensene kan bli det motsatte.

Innstramningsrettede tiltak

Kravhevingen sees som ledd i innstramningstiltakene som har preget asyl- og innvandringsfeltet siden flyktningkrisen i 2015.

– Oppfatningen av statsborgerskap som et privilegium man må gjøre seg fortjent til, skiller seg fra den tidligere linjen i norsk politikk som sa at det var ønskelig at så mange som mulig av dem som oppholder seg i Norge permanent, blir norske statsborgere.

For å se hva strengere krav fører til må man se på erfaringer fra utlandet, skriver man videre.

– Internasjonale studier av konsekvensene av språk- og kunnskapskrav for statsborgerskap viser noen klare tendenser: Først og fremst viser forskning at innføring av slike krav fører til en nedgang i antall personer som får statsborgerskap. Jo strengere krav, desto færre klarer kravene. Hvis målet er å begrense antallet innvandrere som blir norske statsborgere, er strengere krav et effektivt middel.