Bruker fengsel mot migrasjon

Utlendingsinternatet Trandum i Noege fungerer i praksis som fengsel.
Foto: Kari Bye
Streng kontroll av grensene setter de nordeuropeiske landenes gode rykte som humanitære og sosialt inkluderende i fare. Det mener forskere.
Avatar

Latest posts by Morten S. Smedsrud (see all)

Fengsler, politi og rettsvesen brukes i økende grad til å regulere strømmen av migranter og for å få de nordiske samfunnene til å fremstå som mindre attraktive for mennesker på flukt.

Det er en av påstandene forskerne Katja Franko, Maartje van der Woude og Vanessa Barker fremmer i artikkelen «Beacons of Tolerance Dimmed? Migration, Criminalization and Inhospitality in Welfare States».

De siste årene har vi sett en økning i bruken av statens makt- og tvangsmidler overfor forskjellige grupper ikke-borgere. Det mest synlige er kanskje den markante veksten i utvisning, sier professor Katja Franko.
Foto : UiO

Franko og kollegene er særlig opptatt av hvordan justisvesenet samarbeider med innvandringsmyndigheter og grensekontroll.

«De kommuniserer til de nyankomne at de ikke er velkomne, og at staten vil benytte seg av voldsmidler for å hindre dem i å komme til landet», heter det i artikkelen.

Forskerne bruker et for mange nytt, sammensatt begrep: crimmigration – eller krimmigrasjon.

– Dette beskriver hvordan to tidligere adskilte statlige kontrollsfærer – utlendingskontrollen og kriminalitetskontrollen – nå i stadig større grad påvirker hverandre, forteller Katja Franko, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

– For å si det enkelt, blir grensekontrollen stadig mer politiaktig og bruker midler tradisjonelt knyttet til straff og kriminalitetskontroll. Samtidig preges justisfeltet i stadig større grad av innvandringskontroll.

Kraftig økning i deportasjon. Mens det i 2008 ble transportert ut 2326 mennesker med tvang fra Norge, var deportasjonstallet åtte år senere oppe i 8078.

– De siste årene har vi sett en markant vekst i bruken av statens makt og tvangsmidler overfor forskjellige grupper ikke-borgere. Det mest synlige er kanskje den markante veksten i utvisning, sier Franko.

Virkemidler fra justissektoren brukes nå som første tiltak i stedet for siste utvei, heter det i artikkelen.

– Skandinaviske land har lenge vært kjente for en nokså moderat kriminalpolitikk og en velferdsstatlig tilnærming til sosiale problemer. Dette er fortsatt en hovedlinje når det gjelder norske borgere, mens vi ser fremveksten av en mer ekskluderende og mindre velferdsorientert tilnærming når det gjelder visse grupper utenlandske statsborgere.

Særlig behandlingen av barn og mindreårige har blitt kritisert.

– Utlendingskontroll som er rettet mot barn har naturlig nok fått mye oppmerksomhet, særlig fengsling av barnefamilier på Trandum og deportasjon av barn til utlandet.

Norge er blant de europeiske landene som har deportert det største antall mindreårige til Afghanistan.

I januar i år rettet Europarådets torturkomité skarp kritikk mot Norge for bruk av håndjern og kroppsvisitering på Trandum. Praksisen ble beskrevet som «klart uproporsjonal og uakseptabel».

Mange som har vært i kontakt med norske utlendingsmyndigheter har forklart til organisasjonen Redd Barna at de har opplevd det som svært skremmende å bli vekket av politiet midt på natten. Flere barn har i etterkant slitt med søvnproblemer, manglende konsentrasjon på skolen og endret atferd, ifølge organisasjonen.

I desember i fjor tok politiet selvkritikk for måten barnefamilier var sendt ut av landet på.

– Vi ser at det er høy risiko for at vi kan påføre barn skadelig stress og traumer der vi pågriper og uttransporterer barn, sa barnefaglig koordinator Christina Kloster i Politiets utlendingsenhet til NRK den gangen.

Hun varslet endring i rutinene, slik at barnefamilier ikke lenger skal pågripes om natten.

Til tross for skarp kritikk fra fagfolk som ser metoden som upålitelig, har utlendingsmyndighetene brukt røntgenbilder av skjelett og tenner for å slå fast alderen til asylsøkere.

Har fått en ripe i lakken

I 2012 åpnet det første fengselet i Norge med kun utenlandske fanger i Kongsvinger. Der sitter utelukkende innsatte som venter på utvisning fra landet.

Sivilombudsmannen oppsummerte i 2015 et tilsyn ved fengselet slik: «I hovedsak synes fengselet å ha ivaretatt oppdraget som utlendingsenhet på en tilfredsstillende måte». Ombudsmannen hadde likevel en rekke kritiske bemerkninger, blant annet: «Mange innsatte i utlendingsfengselet på Kongsvinger får ikke god nok informasjon på et språk de forstår for å tilpasse seg oppholdet i fengsel. Fengselet har kun innsatte som skal utvises fra Norge etter endt soning. Tolketilbudet og informasjon som gis bør styrkes.»

I andre nordeuropeiske land, for eksempel Nederland, har jurister, sivilsamfunn og såkalte NGO-er (Non Governmental Organisations) som Amnesty International, kommet med lignende kritikk. Danmark har gått lenger enn Norge og foreslått mange å flytte utenlandske innsatte til øya Lindholm.

– Mange land, også skandinaviske, har utviklet fengselsregimer spesielt rettet mot utenlandske statsborgere, sier Franko.

Hun og medforfatterne mener de nordiske landene har fått en ripe i lakken som ledende land innen menneskerettigheter, sosial inkludering og straff.
Hun mener likevel det ikke er hvor strenge fengselsregimene er som er det viktigste.
– Fangene på Kongsvinger skiller seg ut ved at skal ikke returneres tilbake til samfunnet, i hvert fall ikke det norske samfunnet. Når mye av fengselsideologien i Norge er rettet mot reintegrering, blir dette et markant brudd med denne tanken, hevder Franko.

Skjerpet straffene

Det norske storting hevet i 2013 straffen for brudd på innreiseforbudet fra seks måneder til to år.

«Ulovlig innreise og brudd på innreiseforbudet er en stor utfordring for myndighetene når norsk innvandringspolitikk skal håndheves. Skjerpet straff er også viktig – som flere av talerne har vært inne på – i et kriminalitetsforebyggende perspektiv.», sa daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) under behandlingen i Stortinget.

– Målet med straffeskjerpelsen er at den skal påføre en betydelig belastning for dem som kommer tilbake til landet etter å ha blitt utvist. Vi kan også se en betydelig statistisk økning i bruken av fengselsstraff for denne typen lovbrudd, sier Katja Franko.

Samtidig har antall ansatte i Politiets utlendingstjeneste har steget fra 135 i 2004 til 950 i 2016. Franko og medforfatterne kaller veksten «bemerkelsesverdig».

– Utlendingsfeltet, som Politiets utlendingstjeneste er den mest synlige representant for, har fått stor politisk oppmerksomhet og prioritet de siste ti årene. Det har blitt innvilget store ressurser og stilt høye «produksjonskrav» til de som jobber på dette feltet.

Skjerpede straffer rettet mot ikke-statsborgere har et annet formål enn skjerpede straffer rettet mot borgerne, mener forskerne. «Hovedfokus er å få individer ut av landet, i stedet for å bruke velferdsstaten med sikte på deres eventuelle sosiale inkludering», heter det i artikkelen.

Virkemiddel i kriminalitetskrigen

Tidligere justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) sa i en pressemelding i september i fjor at:

«Grense- og utlendingskontroll er virkemiddel i kriminalitetskrigen, og det er viktig med klare regler som gir grunnlag for nødvendig kontroll. Jeg noterer meg også stor støtte til forslagene til nye lovhjemler i høringen».

Franko og medforfatterne kaller i den engelskspråklige artikkelen justisministerens bruk av ordet kriminalitetskrigen, for «quite remarkable».

– Dette er ikke et begrepsbruk som har vært vanlig her i landet tidligere, sier Franko.

Slik ordbruk gjør at forskerne mener at de nordiske landene er i ferd med å bevege seg fra et «kjølig» til et «opphetet» straffeklima.

Ifølge den britiske forskeren David A. Green er de varme straffeklimaene preget av en høy grad av pressedekning, offentlig og politisk interesse i straffespørsmål, og har en tendens til å fremme moralistisk språk. Ifølge Green er det vanskelig å ha et godt ordskifte rundt straff i et slikt klima.

– Innvandringskontroll er for tiden et hett tema i de fleste europeiske land. Vår artikkel viser hvordan dette preger kriminalpolitikken i de skandinaviske landene som tradisjonelt har vært kjent for en mer «kjølig» og rasjonell debattklima når det gjelder spørsmål om straff, påpeker Franko.

Statens tvangsmidler

  • Utvisning: å få et vedtak fra UDI der det står at du er utvist fra Norge for ett eller flere år. Du får da et innreiseforbud og kan ikke komme tilbake til Norge før innreiseforbudet har gått ut.
  • Bortvisning: å bli nektet å reise inn i Norge eller få beskjed av norske myndigheter om at du må forlate Norge. En bortvisning er kun et midlertidig forbud. Du kan komme tilbake til Norge senere.
  • Uttransportering: å bli transportert ut av Norge av politiet. Hvis du blir uttransportert av politiet må du betale kostnaden for transporten før du kan komme tilbake til Norge. Du kan ikke få oppholdstillatelse hvis du har uttransporteringsgjeld.

Kilde: Utlendingsdirektoratet