Tillit, politi og politikk

Nylig døde en svart norsk statsborger etter at politiet i Trondheim pågrep ham. En rekke organisasjoner har stilt krav om uavhengig gransking, noe som ikke burde være vanskelig for politiet selv å forstå.

Uavhengig gransking.
For bare noen uker siden foreslo nemlig lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, å etablere en uavhengig granskingskommisjon for politisaker. Forslaget kom etter noen skyteepisoder der politiet ble kritisert (Aftenposten 3. juni). Justisminister Knut Storberget sa da at han gjerne vil drøfte dette med politiets tillitsvalgte. Ifølge Sunnmørsposten sa opposisjonspolitikere seg positive til tanken om et frittstående granskningsorgan.

Ikke tillit til spesialenhet.
Både lederen i Politiets Fellesforbund, justisministeren og en rekke opposisjonspolitikere burde altså hatt et godt grunnlag for å forstå kravet fra flere afrikanske organisasjoner: Sammen med Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering ber de om en uavhengig gransking av dødsfallet i Trondheim, fordi de ikke har tillit til spesialenheten for politi-
saker.

Enige i prinsippet.
Det burde altså ikke være vanskelig å finne et felles grunnlag mellom politiet, myndighetene og disse organisasjonene. Politiets fremste tillitsvalgte har selv foreslått en uavhengig granskingskommisjon, og alle er enige i prinsippet om at diskriminering ikke skal forekomme. I tillegg er det en bred allmenn forståelse for at politiet utfører et uunnværlig arbeid, og at de ofte arbeider under svært vanskelige forhold.

Manglende troverdighet.
Likevel synes ikke lederen i Politiets Fellesforbund nå å ha forståelse for det som skjer, eller glede seg over at hans forslag blir tatt opp av flere organisasjoner. Da det 12. september gikk et fakkeltog i Trondheim i forbindelse med Eugene Obioras død, reagerte han på at demonstrasjonen var knyttet til en sak som er under etterforskning.
Problemet er at denne typen etterforskning altfor ofte har manglet troverdighet i befolkningens øyne.

Behandlingstid: To år!
Flere slike saker har påført store riper i folks tillit til politiet. VG skrev for en måned siden om en politivoldssak som det tok to år å behandle. Den gjaldt Niusha Almassian som ble så brutalt pågrepet at en sene i skulderen røk tvers av, han ble strippet naken og holdt ulovlig i arresten i åtte timer. 22-åringen var på vei ut av butikken med en bærepose i hånden – hans ulykke var at han lignet på bildet av en annen mann.

I juni i år ble politidistriktet ilagt foretaksstraff, men ingen av de seks tjenestemennene som var involvert i arrestasjonen ble dømt. For i løpet av de to årene hadde saken mot de enkelte tjenestemennene blitt foreldet. En videotape som viser hendelsen utenfor butikken, er også forsvunnet – alt dette ifølge VG.

Tar ikke selvkritikk.
Ved denne anledningen påpekte advokat Abid Q. Raja behovet for en uavhengig granskningskommisjon. “Politiet gjør som regel en veldig bra jobb, men enkelte ganger tabber de seg ut. Da må de ta selvkritikk, men det gjør de ikke”, sa Raja. En kommentar som kom etter etterforskningen, og altså for sent. Hvor mange ganger må det fortsatt skje?

Grotesk kommentar.
Hvis noen har trukket konklusjoner før etterforskningen er ferdig, er det lederen i Politiets Fellesforbund i Sør-Trøndelag, Bjørn Enge. Den 12. september sa han om Obioras død: “Per i dag er det ingenting som tyder på annet enn at dette er et helt ordinært politioppdrag, der politiet har brukt den makt som var nødvendig”.

Tatt i betraktning at en mann var død, at flere vitner hadde sett brutal behandling og at den foreløpige rapporten viste at kvelning kunne være dødsårsaken, virket kommentaren rett og slett grotesk. I tillegg sverter den politiets ordinære oppdragsutførelse.

Trakassering på bred basis.
Afrikanske organisasjoner har lenge protestert mot trakassering av mørkhudede på bred basis. Lederen for Afrikan Youth, Thomas Ajamu Prestø, sier at de har gjentatte ganger gjort politiet oppmerksom på at svarte trakasseres gjennom umotiverte kontroller og brutal behandling. Men organisasjonene, som altså ikke får svar når de tar opp en bestemt sak, får heller ikke svar når de tar opp problemet på generelt grunnlag.

Elvis Chi Nwosu, som sitter i Oslo Politidistrikts minoritetsråd, har foreslått en offentlig utredning om politiets kontakt med mennesker med innvandrerbakgrunn.

Hunder og håndjern.
Bare de siste ukene har flere saker vist at det er på tide å ta et nytt grep. I september ble 20-30 bygningsarbeidere fra de tidligere østblokklandene kastet ut av landet etter å ha bedt om å få lønnen sin. De ble nektet sin lønn og bedt om å fjerne seg fra arbeidsplassen.

Så kom politiet med hunder og håndjern. Politiet truet også med tåregass, ifølge arbeiderne, som stiller seg uforstående til behandlingen de fikk. Dette skapte mediestorm i Estland. Den estiske ambassadøren i Norge erklærte at han ikke hadde opplevd maken til behandling.

Fellesforbundet har nå innklaget saken. Kjell Skjærvø fra Fellesforbundet i Oslo har en tydelig beskjed til norske myndigheter: De skylder disse arbeiderne en unnskyldning på grunn av politiets oppførsel. Han mener at norsk politi aldri ville oppført seg slik overfor norske arbeidere.

Svarte hverdagstrakasseres.
Men politivold har vært et problem lenge før det kom innvandrere til Norge. De afrikanske organisasjonene har nok rett i at det i dag stort sett bare er svarte som får oppleve slik hverdagstrakassering som de beskriver. Men dersom Norge aksepterer å leve med uprofesjonell brutalitet, kan ingen være trygge. Hverken hvite eller svarte må tro at dette bare gjelder afrikanere.

Når menneskeforakten får leve og uttrykke seg på et hverdagslig grunnlag, vil den vokse og spre sin gift.

Tafatte politikere.
Hendelsen i Trondheim kunne egentlig skjedd hvor som helst i verden, dessverre. Tafattheten til norske politikere virker derimot litt spesiell.

I 2002 tok en stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Knut Storberget, personlig kontakt med faren til en gutt som hadde dødd i politiarrest. Den enkeltsaken ble en viktig brikke i nedleggelsen av den tidligere ordningen for politigransking. Hvor er det blitt av Knut Storberget? Bortsett fra at han nå er vår justisminister?

Skal ikke granske seg selv.
Dersom forslaget til Politiets Fellesforbunds leder ble mottatt såpass positivt, er det fordi det allerede er kjent at ordningene vi har hatt til nå, ikke fungerer tilfredsstillende. “Det er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat at samfunnets institusjoner ikke skal granske seg selv”, skrev Sunnmørsposten nylig, fordi “som ingen annen i fredstid har politiet fått en fullmakt til å utøve vold på samfunnets vegne, og det er et ansvar som hele tiden bør kunne kontrolleres og etterprøves”.

Avisen konkluderte med at “Norge er heldig som har et stort sett hederlig og ukorrupt politi som gjør en stor innsats for å gi oss alle nødvendig trygghet. Slik ønsker vi det skal fortsette, og det vil være både i innbyggernes og i politiets interesse at kontroll med og etterprøving av politiets handlinger skjer på en mest mulig uhildet og betryggende måte”.

En klar og potensielt samlende konklusjon. Vil norske politikere nå gripe sjansen til å sette den ut i livet?