Saker om negativ sosial kontroll med en eksplosiv økning

Aldri før har Kompetanseteamet bistått så mange saker på ett år, viser nye tall fra Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

Trusler og vold, ufrivillig opphold i utlandet, og negativ sosial kontroll som er hovedbekymringen i majoriteten av sakene.

I 2024 har Kompetanseteamet gitt råd og veiledning, eller bistått på andre måter, i 1402 enkeltsaker. Dette er det høyeste antall saker noensinne, og en økning på 23 % fra 2023 til 2024.

– Tallene fra Kompetanseteamet viser at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er et stort problem for mange i Norge. Ingen av våre barn og unge skal utsettes for dette. Det handler om at alle som bor i Norge har rett til å leve frie liv og oppleve trygghet i hverdagen. Til våren vil Arbeiderparti-regjeringen legge frem en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold for å styrke innsatsen, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Årets nøkkeltall

75 prosent av sakene gjaldt jenter/kvinner, 23 prosent gjaldt gutter/menn, og i to prosent av sakene var kjønn ikke registrert.

53 prosent av sakene gjaldt personer under 18 år, resterende gjaldt personer over 18 år. Til forskjell fra tidligere år, har det de to siste årene vært flest saker som gjelder barn.

I 32 prosent av sakene var hovedbekymringen trusler og vold.

I 18 prosent av sakene var hovedbekymringen ufrivillig opphold i utlandet, og i 12 prosent var hovedbekymringen frykt for ufrivillig opphold i utlandet.

I ti prosent av sakene var hovedbekymringen frykt for tvangsekteskap, og i en prosent av sakene var hovedbekymringen gjennomført tvangsekteskap.

24 prosent av sakene (340) gjaldt bekymring for en person som befant seg i utlandet når kompetanseteamet ble kontaktet.

Flest syrere og pakistanere

Når det gjelder landbakgrunn gjelder de fleste sakene syrere og pakistanere. Også somaliere er høyt representert.

Landbakgrunn Syria vært mest frekvent i sakene. Fra 2023 til 2024 har det vært en
økning i saker med denne landbakgrunnen på 54 %.

I fjor avslørte også UDI rekordmange kamuflerte tvangsekteskap, og ga rekordmange avslag i saker hvor det er søkt om familieinnvandring. Et land skiller seg spesielt negativt ut, ifølge TV 2.

Flere får hjelp

Fra 2022 og til og med 2024 jobbet Kompetanseteamet med 3 430 saker. I snitt er det mer enn tre nye saker hver eneste dag.

– Kompetanseteamet jobber målrettet med å heve kompetansen internt i direktoratene og i tjenesteapparatet, og for at flere skal kjenne til hvordan kompetanseteamet kan bistå. Det er et godt samarbeid mellom Kompetanseteamet og de andre særskilte tjenestene som jobber mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Dette bidrar til at flere får god hjelp, sier Camilla Kayed, avdelingsdirektør i Bufdir.

Et eksempel på at Kompetanseteamet når ut til tjenestene, er at barnevernstjenesten tok kontakt om hele 250 saker, politiet om 247 saker og IMDis mangfoldsrådgivere på skolene om 107 saker.

Komplekse saker

I tillegg til å gi råd og veiledning til tjenesteapparatet og utsatt i enkeltsaker, koordinerer og tildeler Kompetanseteamets plasser i det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

– Sakene vi jobber med er komplekse. Personer som utsettes for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold fra sine nærmeste kan risikere å miste kontakt med familie og nettverk når de ber om hjelp og flytter fra de som utøver volden. Dette, i tillegg til lojaliteten mange føler til sin familie, kan skape en ambivalens hos den utsatte og gjøre det vanskelig å be om hjelp, sier Kayed.

Store mørketall

Sannsynligvis er det store mørketall på dette området:

– Statistikken viser antall saker teamet har håndtert i 2024, men gir ikke noe tydelig bilde av hvor mange personer som er utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold, negativ sosial kontroll eller kjønnslemlestelse i Norge, sier hun videre.

Kayed peker på en mulig årsak til dette og hva det må jobbes med videre.

– Terskelen for å be om hjelp blant utsatte er høy. Derfor er det viktig at de offentlige tjenestene har kompetanse til å kunne avdekke saker og se de utsatte. Vi må fortsatt jobbe med å styrke tjenesteapparatet både gjennom kompetanseheving og ved å gjøre Kompetanseteamet som kan gi veiledning til tjenestene bedre kjent.

– Handler om økende kunnskap

Linda Noor i tenketanken Minotenk viser til tallenes tale:

– Saker som Kompetanseteamet blir involvert i, fortsetter å øke fra år til år, slik også tendensen har vært de siste årene, sier hun til Utrop.

Noor mener det er flere grunner til at antallet saker øker:

– Jeg tror dette i stor grad handler om at stadig flere får kunnskap om hvor og hvordan det er mulig å få hjelp, og en større bevissthet i hele førstelinjetjenesten på tematikken.

– Utslag av integreringsparadoks

Hun tror også det kan tolkes som et utslag av det som ofte refereres til som integreringsparadokset

– Unge med bakgrunn fra kulturer som er preget av kollektivistisk ærestenkning, men som er født og vokser opp i Norge, føler seg sterke nok til å ta oppgjør med ulike former for kontroll og tvang, som tidligere generasjoner bare fant seg i fordi normene var så sterke.

– Hva tenker du om de høye mørketallene?

– Det er nok riktig at det er betydelige mørketall på dette feltet. Det er veldig tøft å risikere å bli utstøtt av familien, og ensomheten som kan oppstå ved et brudd, kan være så tøff å bære som det som førte til bruddet i første omgang. Det er en problematikk vi må ha mer fokus på.

FAKTA