Hjem Nyheter Innsikt – Vitner om en nedprioritering av antirasisme

– Vitner om en nedprioritering av antirasisme

Nylig inviterte Antirasistisk Senter til lynkurs, men kun en politiker møtte opp. Fra venstre: Garima Singh (nestleder ARS), Umar Ashraf (Daglig leder ARS), Hashim Abdi (stortingskandidat for Østfold Ap), og Kamzy Gunaratnam (stortingspolitiker for Ap).
Foto: Antirasistisk senter
Kun én politiker møtte opp, da Antirasistisk Senter nylig inviterte 50 av landets mest profilerte politikere til å sette rasisme og diskriminering høyere på den politiske dagsordenen.
Kun én politiker møtte opp, da Antirasistisk Senter nylig inviterte 50 av landets mest profilerte politikere til å sette rasisme og diskriminering høyere på den politiske dagsordenen.

– Invitasjonen ble sendt med en tydelig oppfordring: Hvis de ikke kunne delta selv, kunne de sende en partikollega, forteller Umar Ashraf, daglig leder i Antirasistisk senter.

Den eneste som stilte, var Kamzy Gunaratnam (Ap).

– Gunaratnam har nå deltatt i en grundig gjennomgang av blant annet utfordringene knyttet til hatprat, systemisk diskriminering og hvordan politikere kan bidra til å motvirke hets i samfunnet, sier Ashraf.

Kom i kjølvannet av rasismehets mot SV-politiker

Invitasjonen til lynkurset kom i kjølvannet av hetsen som stortingspolitiker og nestleder i SV, Marian Hussein har mottatt og fortalt om, samt den økende trenden med hets og trusler rettet mot politikere og samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn.

Hets er også noe Gunaratnam selv har opplevd.

– Jeg synes det er slitsomt å få et hjerte i innboksen fordi jeg opplever hets. Det er ikke hjertet som hjelper. Det jeg savner, er at vi tar samtalen om hvordan vi forebygger at hetsen skjer i utgangspunktet, sier Gunaratnam.

Gunaratnam påpeker at rasisme og diskriminering fortsatt preger hverdagen til mange minoriteter, og at politikere må ta en aktiv rolle i bekjempelsen.

– Vi kan ikke akseptere at folk trekker seg fra samfunnsdebatten eller fra samfunnet fordi de opplever trusler og hets. Vi må ta ansvar for å skape et tryggere offentlig rom, sier
Gunaratnam.

Viktigere enn noesinne

– Hva tenker dere i Antirasistisk senter om at det kun var en politiker som møtte opp?

– I utgangspunktet er dette problematisk, og spesielt med tanke på tiden vi lever i, hvor en stortingskollega får rasistisk hets, og hvor vi i Norge, USA og Vesten ser fremveksten av fascistiske ideer og ytringer som gjør antirasismearbeidet enda viktigere, sier Ashraf til Utrop.

Han mener det er viktig å innse omfanget av dette problemet.

– Folk fra hele den politiske linjen uttrykte solidaritet med Hussein, men støttemeldinger holder ikke. Og i tillegg klarer man ikke å stille opp sterkere. Vi skjønner selvsagt at stortingspolitikere er opptatte mennesker, men lynkurset ville vært en god mulighet for dem, eller deres partikolleger til å få innsikt i å utvikle god antirasistisk politikk. Vi sendte invitasjonen til 50 av de politikerne vi tenkte var mest relevante for de områdene vi engasjerer oss i.

Nedprioritering av antirasisme

Ashraf sitter nesten med en følelse av at antirasisme blir nedprioritert som temaområde.

– Jeg tror på en måte at folk ikke tar innover seg hvor viktig antirasisme er. Selv om det rant inn med støttemeldinger til Marian Hussein, så skjønner man problemet på individnivå, men ikke som et samfunnsonde. Ofte blir situasjonen nesten bortforklart med: “Ja, hun er profilert, og dette er bare nett-troll”. Men nå ser vi at dette ikke lenger er et fenomen som kun gjelder kommentarfelt. Vi ser gjennom den politikken som gjennomføres i USA, og mange steder i Europa, at rasisme og fascisme er på fremmarsj igjen.

Fremmer hatkriminalitet som satsingsområde

Under lynkurset tok man opp ulike temaområder. En av disse var hatkriminalitet.

– Vi så blant annet på økningen i antall anmeldte hatkrimsaker fra 2018 til 2023, som ert en økning på 74 prosent. 45 prosent av sakene gikk på hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Her holder det ikke å ivareta hatkriminalitet på en adekvat måte, som Riksadvokaten skriver i sitt rundskriv for i år, men heller styrke arbeidet. Altså at politiet prioriterer dette i større omfang. I stedet har utviklingen gått i revers.

Også helsesektoren må ha flere tiltak, sier han videre.

– I sykehusforetakene er det for eksempel få rutiner på hvordan man skal behandle opplevelser med rasisme og diskriminering, særskilt når det gjelder helsepersonell.

Vil ha redaktøransvar på sosiale medier hos avisene

Også medienes rolle ble tatt opp under kurset.

– Vi tenker at profesjonelle organisasjoner som er på sosiale medier, bør få utvise redaktøransvar på kommentarfeltene sine. Hvor man har mulighet til å luke ut rasistiske og diskriminerende kommentarer, i tråd med hvordan Vær Varsom-plakaten fungerer for pressen. Vi tenker det kan bidra til mindre rasisme og netthets.

– Ofte er disse plattformene utenlandske, blant annet amerikanske, og det kan være vanskelig for dem å rette seg etter norsk lov. Ser du dette som et juridisk hinder?

– Ja, og det har vært unnskyldningen i alle disse årene. Og dermed tenker vi at norske aktører bør ha egen lovgivning. Norske medier opptrer under et redaksjonelt ansvar, så man bør kunne gjøre det samme på nett. Når mediene og organisasjonene utvider egne kommunikasjonsflater, så bør man ha et etisk rammeverk, eller til og med en lovgivning. Vi må anerkjenne dette som et problem.

Tok opp asylinnstramninger

– Eksternalisering og bruk av tredjelandsavtaler i asylpolitikken var også noe som dere snakket om. Hvordan ser dere utviklingen den siste tiden, med flere innstramninger?

– Vi mener rettsikkerhetsaspektet på asylfeltet blir betydelig svekket ved eksternalisering av ansvar. Vi setter ut mennesker i leire i Albania og Rwanda uten å kunne føre tilsyn. Vi ser det som problematisk, og som et et tiltak som vil bære med seg stor risiko for menneskerettighetsbrudd.

– Vi forstår at integrering også er en viktig del av det å ta imot nye landsmenn, men ser med stor uro at problemene blir forsøkt forskyvet andre steder. Eksternalisering og tredjelandsavtaler kan bli en hvilepute på sikt.

Styrket kvitteringsordning som garanti?

Rettsvern og politi ble også snakket om, spesielt med tanke på politiets nye og utvidede fullmakter, som de får gjennom å kunne ha visitasjonssoner.

Sonene opprettes som et mottiltak mot det man anser som økende grov kriminalitet i steder som Oslo, men tiltaket er ikke uten kontrovers.

Ashraf tror ikke en utvidet kvitteringsordningen kan fungere som garanti.

– Vi snakket mye med Kamzy om kvitteringsordningen, siden hun har sterk eierskap til saken. Her tenker vi at intensjonen med ordningen er god, men siden politiet ikke har hjemmel til å føre etnisitet på den som visiteres, så ender vi opp med et “hult” tiltak, som ikke fungerer etter sin hensikt.

– Her er det flere aktører, inkludert oss, som ser på mulighetene for en revaluering av ordningen. Ordningen må fungere etter hensikt, og intensjonen som den var utformet
for.

Statistikk vil gi utslag

Ashraf mener statistikken over visitasjoner vil uansett gi større utslag i boområder hvor flerkulturelle holder til.

– Innsatsen på Grønland, Tøyen, Stovner og Grorud er høyere enn på Ullern eller Frogner. Kvitteringsordningen, slik det er i dag, vil ikke gi et reelt bilde. Her har vi strukturelle problemer som gjør at ordningen fungerer ikke slik den skal.

Når det gjaldt visitasjonssoner, kom man frem til at dette ikke kan sees på som annet enn “symbolpolitikk”.

– Allerede i dag har politiet hjemmel til å utføre visitasjon, ved mistanke uansett
område, for å forklare det forenklet. Når politikerne vil opprette visitasjonssoner, handler det om å kunne utføre visitasjoner i enkelte områder. Områder som er økonomisk belastede, med større levekårsutfordringer, og høyere andel av innvandrerbefolkning. Verre er det også at en slik politikk vil føre til mer raseprofilering, og etnifisering i kriminalitetspolitikken.

Fagmiljø med spisskompetanse

Konklusjonen for senteret er at det trengs et rettshjelptiltak med spisskompetanse innen rasisme og diskriminering.

– Vi trenger et juridisk fagmiljø som har spisskompetanse på opplevd rasisme og diskriminering. Som kan tilby rettshjelp, og som kan løfte prinsipielle saker opp til domstolene for å få presedens.