Foto: Arkiv
- – Komikere kan ikke knyttes til nasjonalitet - 04.05.2026
- Flere barn og unge holdes tilbake i utlandet - 03.05.2026
- Vandret til terrorrammet moské - 30.04.2026
Fotonote: Saken er del 2 av en artikkelserie. Les del 1 her.
Hvorfor skjer æresdrap i noen innvandrermiljøer? Skyldes det kultur, tradisjon eller religion?
Sosialantropolog Unni Wikan tar opp spørsmålene i podcasten til Liberal Halvtime, som står i regi av tanketanken Civita.
Spørsmålene tar hun opp i kjølvannet av tallene fra Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll, som viser en betraktelig økning i antall saker.
Wikan har i en årrekke forsket på islam og muslimske innvandrermiljøer, og blant annet hatt opphold i Kairo, Oman og på Bali.
I podcasten påpekte hun blant annet berøringsangsten som fortsatt finnes når man skal ta opp negative temaer knyttet til kultur i innvandrermiljøer.
– Æresbegrepet finnes både i muslimske og andre kulturer. Her handlet det spesifikt om kontroll av kvinners seksualitet, og dette er en æreskultur som finnes i ulike sosiale lag.
– Ukultur uavhengig av tro
Utrop har spurt Linda Noor i tenketanken Minotenk om argumentet rundt berøringsangst.
– Jeg tenker det å etterstrepe nyanser er en god ting, og jeg synes det krever mer mot og innsats å møte dette temaet i all sin kompleksitet, enn å slå i bordet med bastante ord og generaliseringer, sier hun til Utrop.
Noor ser det som ukontroversielt å si at alle former for vold og undertrykkelse i nære relasjoner er uakseptabelt. Samtidig er det mer problematisk hvis man maler med veldig bred pensel og utpeker kun noen grupper.
– Vi ser dette som en ukultur som ikke kun finnes blant muslimer. Her handler det om patriarkalske og kollektivistiske maktstrukturer og undertrykkende normer som finnes på tvers av religion og etnisitet, og som rammer alle kjønn og aldre. Generalisering og stigmatisering kan i verste fall føre til mer mistillit og utenforskap, og at de som trenger hjelp trekker seg unna.
Islamske argumenter som frigjørende verktøy
Noors erfaring er at en åpen, kunnskapsbasert og tillitsbyggende tilnærming virker.
– Derfor jobber vi alltid med å nå ut til unge på deres egne premisser, med budskap som bygger dem opp – ikke river ned.
Videre gir hun et konkret eksempel:
– Vi ser i vårt arbeid at mange unge muslimer bruker islamske argumenter som et frigjøringsverktøy hvor de vektlegger individets forhold til Gud, ikke hva slekten og miljøet mener.
Norske og danske tiltak
– Bør Norge gå samme vei som danskene har gjort?
– Mitt inntrykk er at den danske politiske diskursen rundt disse temaene er mer polarisert og voldsom enn i Norge. Det kan imidlertidig se ut som om Danmark har latt seg inspirere av den norske modellen, med tverrfaglig kompetanseteam. I fjor åpnet danskene nasjonalt senter mot æresrelaterte konflikter (MÆRK). I Norge har vi hatt det nasjonale kompetanseteamet i over 20 år. Jeg har veldig tro på helhetlig og tverrfaglig satsing, i samarbeid med sivilsamfunn.
Hun mener lovverket må være effektivt nok til å beskytte individet, og at hjelpen som gis må også ivareta hele mennesket.
– Ikke minst gjelder det sosiale og psykiske behov, som altfor ofte blir oversett. Virkelig endring skjer når mange nok tar avstand fra skadelige normer samtidig – og når de som gjør det, vet at de har samfunnet i ryggen.
– Kultur blir en del av troen
Samfunnsdebattant og aktivist i Senter for sekulær integrering (SSI), Shakeel Rehman, har også hørt podcasten.
Han har imidelrtid kommet til helt andre slutninger enn Minotenk-lederen:
– Her handler det om både kultur og tro, fordi i religiøse samfunn blir kulturen en del av troen. I utgangspunktet handler dette om patriarkalsk kultur med mannsdominans, uten likeverd mellom mann og kvinne.
Rehman ser dette som en form for rasisme, som kan være utbredt både etnisk og kulturelt, og som gjør at man kontrollerer medlemmenes relasjoner, både i forhold til tro og seksualitet.
– Når det oppstår en religion i slike patriarkalske stammesamfunn er religionsstifteren påvirket av kulturen, og tar med mye av kulturen inn i religionen. Derfor ser vi stammetenkning, diskriminering, mannsdominans, og overtro, som fantes i den før-islamske kulturen.
Før-islamsk ærestenkning
Videre viser Rehman til at ærestenkning fantes før islam.
– Æresbegrepet ble videreført i islam ved at seksualiteten til kvinner i familien ble undertrykt, slik kulturen var i de før-islamske samfunnene. For kvinner ble ting verre fordi man nå kunne påberope seg en gud for å kontrollere kvinnelig seksualitet. Mens menn kunne ha mange koner og sex-slavinner, måtte kvinner nøye seg med sin ene mann, og risikerte både pisking og steining for utenomekteskapelige forhold. At religion preket seksuell renhet hjalp menn og familier i å disiplinere og undertrykke kvinnene.
Religionen har absorbert kulturen og gjort kulturen med undertrykking hellig, ifølge han.
– Vi ser at dette har gjort et comeback i det siste hundreåret grunnet en religiøs massevekkelse. Derfor ser vi mer religion i dag, både i majoritetsmuslimske samfunn og i Vesten. Løsningen mot æresvold er å minske fanatismen ved hjelp av kritisk kunnskap om religion. Vi må opplyse at diskriminering er menneskeskapt, og ikke kommer fra en “skaper”. Samtidig må vi også styrke loven mot æresvold, styrke undervisning og opplysning på skolene, og i samfunnet ellers om likeverd og likestilling.
