- «Henlagt på bevises stilling» - 08.01.2024
- På tur med mat fra hele verden - 22.11.2023
- Gi deg selv et smil som varer livet ut - 11.09.2023
Millioner av mennesker må flykte på grunn av naturkatastrofer. Klimaendringene fører til flere og større katastrofer, som flom og jordskjelv. I dag er to tredjedeler av verdens flyktninger internt fordrevne.
– Dersom man ikke lykkes med effektive tiltak, som for eksempel å bygge diker, vil det føre til økt flukt, sier Vikram Kolmannskog, juridisk koordinator for klimaendringer og fordrivelse ved Flyktninghjelpen, og forfatter av rapporten Future floods of refugees.
Flere flykter til Norge
Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, har laget et regnestykke som tilsier at Norge i 2050 bør ta imot en halv million flyktninger. Beregningen er basert på hvor stor andel av verdens samlede utslipp det norske samfunnet står for.
– Det blir en viktig oppgave fremover å gjøre folk oppmerksom på at utslipp fører til flere klimaflyktninger. Det virker som om norske myndigheter i liten grad vil ta konsekvensene av en slik sammenheng, sier han.
– Den innstrammingen som skjer i asylpolitikken, er et dårlig signal om hvordan det norske samfunnet kommer til å håndtere situasjonen, når det blir verre i fremtiden, sier Sommerfeldt. Han mener Norge er dårlig forberedt på en økning av folk på flukt på grunn av klimaendringene. – Vi er nødt til å ta vår del av ansvaret, fordi landet vårt er bygget på olje og gass. Det er viktig å redusere utslippene, og vi må se på vår egen vilje til å gi hus til folk på flukt, utdyper han.
Ikke Norges problem ennå
Svein Tveitdal som er miljøambassadør i Arendal kommune og en av forfatterne i boken ”Nytt Klima”, er enig i at Norge må ta sin del av ansvaret for fremtidige klimaflyktninger. Han mener imidlertid at det foreløpig ikke er et problem for Norge.
– Mange klimaflyktninger vil bli i området de flykter fra, som i Bangladesh. Men dersom små øystater etter hvert må evakueres, hvilket er sannsynlig hvis vi ikke makter å få ned de globale utslippene av drivhusgasser, vil dette representere en global utfordring der Norge må bidra, påpeker han. Arvinn E. Gadgil, politisk rådgiver for Erik Solheim, stiller seg tvilende til selve begrepet klimaflyktninger.
– Grunnen til det er at vi vet veldig lite om hvilken effekt klima vil få på flyktninger. Det er derfor vanskelig å lage et regnskap hvor utslipp settes opp mot flyktninger, skriver han i en e-post. Han innrømmer likevel at klimaendringer vil føre til at flere vil være på flukt i fremtiden. Men foreløpig er dette mindre viktig.
– I dag er det to overordnede forhold som bidrar til at mennesker flykter: Naturkatastrofer, samt krig og konflikt. Klima er en av flere faktorer i dette bildet, slik for eksempel politiske forhold også kan være det, skriver Gadgil. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) er noe mer åpne for at klimaflyktning er et meningsfullt begrep.
– Det er en økende forståelse internasjonalt for at de klimautfordringer man står overfor, også vil føre til nye migrasjonsstrømmer. Dette er problemstillinger som adresseres i ulike internasjonale fora, herunder også innenfor rammen av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), skriver departementet til Utrop, og fortsetter:
– Flyktningkonvensjonen og flyktningbegrepet i tradisjonell forstand er neppe en adekvat mekanisme for å løse disse utfordringene. Norsk flyktningpolitikk bygger på de forpliktelsene vi har i henhold til FNs flyktningkonvensjon og som følger av utlendingsloven.
200 millioner
Klimaforskeren Norman Myers har anslått at det vil være 200 millioner klima- eller miljøflyktninger i 2050. Men Vikram Kolmannskog i Flyktninghjelpen er skeptisk til dette. Han mener det er flere svakheter ved begrepet og anslaget av antall klimaflyktninger, og støtter dermed myndighetenes mer avventende holdning.
– Dette er et skremmebilde for å gjøre vestlig opinion og beslutningstagere oppmerksomme på klimafarene – underforstått at selv om de rike land ikke opplever flom i elver og hav, vil de i hvert fall oppleve en flom av flyktninger, sier han.
Flest internt fordrevne
Over 90 prosent av dem som berøres av naturkatastrofer befinner seg i dag i utviklingsland.
– Av 40 millioner mennesker på flukt er to tredjedeler på flukt i eget land. Vi bør derfor spørre oss selv om vi kan og bør male et bilde av flyktninger som flommer inn over vestlige grenser, sier Kolmannskog. Norge bør gi beskyttelse til folk som ikke kan vende hjem på grunn av ekstrem naturkatastrofe eller miljøforringelse, slik Sverige og Finland gjør, mener han.
– Men det er mer effektivt å bruke norske penger til å hjelpe flyktninger ute i verden, enn å hjelpe noen få til Norge. For å forebygge må klimagassreduksjon og klimatilpasning prioriteres høyt. Rike land som Norge må gjøre mer for klimatilpasning der det trengs, sier Kolmannskog.
Selv om de internt fordrevne har en rekke rettigheter, er det omfattende utfordringer knyttet til å beskytte dem, forteller han. Derfor arrangerer Flyktninghjelpen i samarbeid med FN og Utenriksdepartementet en internasjonal konferanse i Oslo den 16. og 17. oktober. Den vil blant annet sette fokus på retningslinjene når det gjelder naturkatastrofer og fremtidige utfordringer.
