Hedrer førstegenerasjonen fra scenen

– Uten førstegenerasjonen pakistanske innvandrere hadde ikke folk som meg hatt det livet vi har i Norge nå, sier regissør Toni Usman, som i stykket "Kaffetår" hedrer de første enslige mennene som innvandret til Norge. Her sammen med skuespillerne Thomas Bipin Olsen og Kadir Talabani.
Foto: Lina Hindrum
Et halvt århundre etter at de aller første pakistanske arbeidsinnvandrerne kom til Norge, settes forestillingen "Kaffetår" opp på Nynorskens hus.
36Shares

Stykket har urpremiere 27. februar, settes opp på Nynorskens hus frem til 02. mars, men går på bokmål.

– For meg er dette en måte å hedre førstegenerasjonen med utvandrere fra Pakistan. Uten dem hadde ikke folk som meg, som er etterkommerne, hatt det livet vi har i Norge nå. Dette er en generasjon hvis fortellinger fortjener å bli synliggjort, sier regissør og manusforfatter, Toni Usman, til Utrop.

Forarbeidet til Kaffetår innebar at Usman intervjuet noen av de aller første pakistanerne som ankom Norge for et halvt århundre siden.

Forestillingen beskrives av Usman som en “salig blanding av fiksjon og fakta”. I stykket møtes to godt voksne venner, Sadiq og Shafeeq, møtes til en samtale der livene deres og reisen fra Pakistan til Norge rulles opp.

Urgammelt begrep

I norsk språk er “kaffetår” et gammelt synonym for å ta seg en kaffekopp, som knapt anvendes i dag.

– Her er det en rød tråd i bruken av et urgammelt norsk begrep med ankomsten av de aller første pakistanerne.

I stykket kommer det flere referanser fra 70- og 80-tallets som både norsk-pakistanere, majoritetsnordmenn og folk med annen bakgrunn vil kunne kjenne seg igjen i.

– Kaffetår viser hvordan Oslo og hvordan det norsk-pakistanske miljøet har endret seg. Og hvordan man har kulturelt påvirket hverandre. Om hvordan åpningstidene i lokalbutikkene førte til endringer i varehandelen generelt. Om tiden da hverken Grünerløkka eller Tøyen var de hippe og byfornyede stedene som de er nå, men hvor bygårder ikke hadde dusj og mange måtte dusje i et kommunalt bad som regel en gang i uken.

Antatt som likekjønnede par

Sadiq og Shafeeq er venner og unge menn i sin beste alder, og som nyankomne til Norge oppstår det selvsagt tragikomiske kulturforviklinger.

Fabrikkmedarbeiderne synes det er rart at de styler seg opp og grer håret med sennepsolje. Når de går hånd i hånd, som er vennskapelig og ikke-seksuell handling med dype røtter i pakistansk kultur, antar folk at de kan “være sammen” og blir møtt med mistro.

– For 50 år siden var ikke Norge et aksepterende samfunn. Sadiqs og Shafeeqs opplevelse i stykket var en genuin kulturell misforståelse som de fleste av de første mannlige pakistanske innvandrerne opplevde i virkeligheten. Det medførte til at mange sluttet å gå hånd i hånd, som de gjorde hjemme i Pakistan.

Flerkulturell besetning

Skuespillerne Thomas Bipin Olsen og Kadir Talabani spiller rollene som Sadiq og
Shafeeq. Olsen, som er adoptert fra India, og Talabani, som er norsk-kurdisk, er utdannet ved Det Multinorske/Det Norske Teatret, og har medvirket i en rekke produksjoner på institusjonsteatrene i Norge.

– Var det et tiltenkt grep å ikke ha med norsk-pakistanske skuespillere?

– Valget falt på Thomas og Kadir fordi de ble ansett for å passe best inn i rollene etter en lengre audition-prosess.

Forholdet mellom forståelse og misforståelse er et viktig tema som tas opp i stykket.

– Alle som selv har migrert, eller har slekt som har en migrasjonsbakgrunn vil skjønne viktigheten av en slik fortelling. Jeg ser det som viktig å lage et stykke som dette, som har røtter i historisk virkelighet, og som viser frem kulturelle og historiske endringer i Norge.

Kaffetår

Regi og manus: Toni Usman
Scenografi: Frans Friis
Musikk og lyddesign: Ingrid Kindem
Vokal: Iram Hassan
Lys- og videodesign: Martin Høgberget
Koreografi: Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand
Danser: Lamya Nefertiti Taoussi
Kostymedesign: Mari Ballangrud
Hår og sminke: Anette Bjerke Klophus
Produsent: Tonje Thwin Hagen