Barn ønsker å være inkluderende

Barn bryr seg ikke om etniske og kulturelle forskjeller

Et samarbeidsprosjekt mellom elleve europeiske land viser at små barn er en drivkraft for å dempe ulikeheter og styrke inkludering i samfunnet.
Foto: Pixaby
"Mye er forskjellig, men inni er vi like", heter det i en kjent norsk barnesang. – Barn bryr seg ikke om etniske og kulturelle forskjeller, sier professor Thomas Moser, en av landets mest erfarne barnehageforskere.
0Shares

– Vi ser at barn flest er rause med hverandre, sier Moser. Han har sittet i ledergruppen for et samarbeidsprosjekt mellom elleve europeiske land som vil dempe ulikheter og styrke inkludering.

Samarbeidsprosjektet heter ISOTIS, som på gresk betyr likeverd og rettferdighet. Prosjektet bygger nettoppp på styrkene og potensialet til kulturelt og språklig ulike familier. Universitetet i Sørøst-Norge forteller om prosjektet som viser at barn gjerne vil inkludere andre barn.

Snakket med barn og tyrkiske mødre i Norge

Sammen med Martine Broekhuizen fra Utrecht University i Nederland ledet Moser gruppen som intervjuet familier og barn. Forskerne intervjuet blant andre migrantfamilier, lavinntektsfamilier og rom-familier.

I Norge snakket forskerne med tyrkiske mødre, i tillegg til barn i flerkulturelle skoler og barnehager i Sørøst-Norge og Midt-Norge.

Et av de mest overraskende funnene etter tre års forskning over hele Europa er hvordan små barn selv er en drivkraft for positiv endring.

Barna ønsker å være inkluderende og er ikke så opptatt av om andre barn kommer fra en annen kultur og har en annen etnisk bakgrunn.

Barnehagen kan ha en nøkkelrolle

– Jeg mener barnehagen kan ha en nøkkelfunksjon når det gjelder å møte flerkulturelle familier. Det snakkes mye om barnehagens viktige samfunnsrolle med tanke på temaer som likestilling og barns utvikling, men den kan også ha stor betydning for et inkluderende samfunn. Forskningen vår viser at barnehagen kan hjelpe med flere av utfordringene som oppstår i flerkulturelle samfunn, sier Moser til Universitetet i Sørøst-Norge.

Plages av den offentlige debatten

I en tid hvor den offentlige debatten ofte handler om problemer og utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet, finner forskerne dessuten at barn og voksne lever godt sammen, på tross av forskjeller.

– Flerkulturelle familier rapporterer om lite diskriminering i nabolag, barnehage og skole. Dette står i tydelig kontrast til hvordan de opplever å være utsatt for en offentlig diskriminering. Den ofte negative debatten i media om det flerkulturelle samfunnet er noe som plager foreldrene og reduserer livskvaliteten deres. Indirekte kan dette også påvirke hvor mye foreldrene kan og vil investere i barnas utdanning, forteller Moser til Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Han mener dette er et funn som bør gi grunn til ettertanke for alle som er med på å forme det offentlige ordskiftet rundt temaer som innvandring, integrering og migrasjon.

– Flerkulturelle familier rapporterer om lite diskriminering i nabolag, barnehage og skole. Dette står i tydelig kontrast til hvordan de opplever å være utsatt for en offentlig diskriminering, sier professor Thomas Moser ved USN.

– Flerkulturelle familier rapporterer om lite diskriminering i nabolag, barnehage og skole. Dette står i tydelig kontrast til hvordan de opplever å være utsatt for en offentlig diskriminering, sier professor Thomas Moser ved USN.
(Foto: USN)

Foreldrenes tillit er viktig

Forskerne kartla også tiltak som støtter foreldre, og tiltak som lykkes med å skape trygge, omsorgsfulle og stimulerende miljøer.

De har dokumentert betydningen av foreldrenes tillit til personalet i barnehagen og barneskolen, og tilliten deres til tiltakene som ble iverksatt. Tillit viste seg å være en avgjørende forutsetning for at foreldrene engasjerer seg i barnehage og skole.

– Barnehagen er en betydningsfull kontaktflate mellom familier og storsamfunnet. Den kan ha en viktig funksjon for inkludering, men også for å skape forståelse i majoritetsbefolkningen. I Norge legges det stor vekt på medvirkning av både barn og foreldre, og det gjør at det allerede finnes en tillit i bunn, sier Thomas Moser.