– Arbeidsinnvandring vil bli avgjørende for å opprettholde dagens velferdsnivå

I boken "Dette landet er også vårt", skildrer Suketu Mehta hvordan kolonialismens arv har påvirket migrasjon. Han vil fremme en positiv narrativ rundt innvandring og innvandrere.
Foto:Claudio Castello
Suketu Mehtas "Dette landet er også vårt" er mer en forsvarstale enn en bok.
203Shares

– For meg er dette helt klart en forsvarstale for migrasjon og for folk som beveger seg over landegrensene. Folk som i dagens debattklima omtales på de verste måtene, sier forfatteren til Utrop.

I utdraget fra boken står det:

I det ene landet etter det andre har fascismens spøkelser dukket opp igjen, og sitter nå i nasjonalforsamlinger i Tyskland, Østerrike, Italia (…) De har lykkes med å fortelle sine respektive befolkninger at den største trusselen mot deres nasjon ikke er tyranniske ledere, ulikhet eller klimaforandringer, men innvandring, og at den enkelte borgers sivile rettigheter og friheter må innskrenkes for å kunne stoppe bølgen av migranter. Det skal installeres overvåkningskameraer overalt. Det skal kreves pass for selv de mest ordinære ting, som for eksempel kjøp av mobiltelefon.

Vandring på flere plan

Suketu Mehta kan kanskje sees av mange som et produkt av et stadig mer polarisert ordskifte i USA og Vesten på innvandringsfeltet. Et USA i kjølvannet av Trump-administrasjonens maktovertakelse og et Storbritannia som har gjennomført en opprivende Brexit-prosess. Hvor nasjonalkonservative og populistiske krefter har vunnet terreng i steder som Italia, Tyrkia, Ungarn, Polen, Brasil, India og Israel.

I boken går forfatteren løs på tonen i innvandringsdebatten i ulike land. Han har også snakket med de nyeste innvandrergruppene, som mellom-amerikanerne som prøver å komme inn irregulært i USA. Han gir også de nordiske landene, og det han ser som fremveksten av nasjonalpopulistiske krefter, en advarende pekefinger.

Selv mener han at dagens situasjon med massiv migrasjon over landegrensene har historiske røde tråder.

– Et av poengene i boken er at “vi er her fordi dere var der”. Vesten opplever migrasjon fra landene de selv koloniserte for mange år siden. Og den vil fortsette fordi Vesten ødela fremtiden til disse landene. Vesten har stjålet fremtiden til de som flykter, gjennom kolonialisme, en økonomisk modell som har gitt fattigdom og feil miljøpolitikk, og som vil i tiden fremover føre til større klimaendringer, og mer migrasjon.

– Før landet ble kolonisert hadde India opptil 23 prosent av verdens BNP. Ved uavhengigheten i 1947 var den på fire prosent.

Et svar til forsvar

Utsagnet “vi er her fordi dere var der” kommer opprinnelig fra Mehtas bestefar, som endte opp som pensjonist i Storbritannia, etter å ha bodd og jobbet i Kenya.

– Han fikk spørsmål fra en eldre mann på hvorfor han var i Storbritannia, og “ikke reiste tilbake til sitt eget land”. Som inder har kolonihistorien preget oss hele veien, fra da bestefaren min reiste ut fra landsbygda til familien vår reiste til USA.

– Her har man et godt og ærlig svar til alle som spør hvorfor man “ikke reiser dit man kom fra”, mener Mehta.

En vanskelig migrasjon

For Suketu var det å forlate Calcutta og India i 13-årsalderen en vanskelig prosess. USA føltes kaldt og fremmed, og reisen var preget av vansker underveis. I en mellomlanding i Köln ble moren nesten atskilt av vesttysk politi fra familien.

– Hun hadde en spesialpass for britisk indere, som var tilrettelagt slik at det var vanskeligere for dem å innvandre til Storbritannia. Grensevakten mente passet var ugyldig, og at hun ikke kunne oppholde seg i et europeisk land. Vi måtte endre reiseplanen og ta tog til Frankfurt for å kunne ta fly videre til New York. Egentlig var vi på en måte priviligerte, med tanke på hva dagens flyktninger og innvandrere må igjennom av byråkratiske hindringer og annet lidelse.

I boken snakker Mehta en del om Trump. Han ble ikke overrasket da kjendisen og magnaten ble valgt høsten 2016 som USAs president.

– Jeg trodde at rasismen i USA ikke lenger fantes, og at vi var et flerkulturelt og tolerant land. Men den lå egentlig under jorden.

Kalt for “mus”

Konteksten rundt Trump har Mehta hentet fra egne livserfaringer, som ung indisk innvandrer i Queens. Foreldrene bestemte seg for at han skulle gå på nærmeste katolske privatskole.

– I India har katolske skoler svært god rykte. Folk sender barna sine uansett om de er hinduer eller muslimer, så jeg skjønte mine foreldre, men oppholdet mitt var skrekkelig.

Suketu var en av veldig få mørke i en veldig hvit skole, og det gjorde ham utsatt for verbal og fysisk trakassering. Spesielt var det en tysk-amerikansk gutt som var ille, som ofte kom med rasistiske og nedsettende bemerkelser.

– Jeg møtte min “egen personlige” Trump, som kalte meg for “mus”. Queens var på den tiden et mye hvitere sted, i motsetning til nå. Gutten som trakasserte meg, i likhet med Trump, vokste opp på Jamaica Estates, det rikeste kvartalet i Queens. Jeg kjenner meg igjen i omtalemåten av “de andre” på. Og hvordan en slik retorikk holder på å ødelegge tilliten blant folk i USA. Vi er egentlig et land av innvandrere, men samtidig et land med mye ekskludering.

Gjenvalg er katastrofalt

– Hva tenker du om at Trump, som du har et nærmest personlig forhold til på metaplan, kan bli gjenvalgt?

– Jeg tenker det er katastrofalt, ikke minst for innvandrere og etniske minoriteter. Antallet innvandrere som tas imot inn av den sittende administrasjonen er på et lavnivå. Flere i administrasjonen har opponert all form for innvandring, legalt som illegalt.

– Ser du noe håp midt i all elendighetsbeskrivelsen?

– Håp er faktisk et viktig moment i boken, fordi det inspirerer til aksjon. Nå er en kvart av verdens befolkning i en eller annen form for migrasjonsstatus. Klimaendringene vil gjøre at en milliard mennesker i 2050 vil forlate landet de er født i. Samtidig synker fruktbarheten i de rikeste landene, og de vil paradoksalt nok bli mer avhengig av innvandring, og spesielt arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandring vil kunne bli avgjørende for å kunne opprettholde velferdsnivået.

Få frem den gode historien

Forfatteren snakker om en “backlash mot backlashen” og et mer humant fokus på innvandring og innvandrere.

– Historien om innvandring er egentlig en god historie. som nasjoner tjener både kulturelt og økonomisk på. Å kunne gi folk et sannferdig narrativ som viser innvandringens positive sider ser jeg på som helt avgjørende hvis vi skal endre oppfatninger. I Vesten, og andre steder har populister lyktes med å få frem sine synspunkter. Vi er nødt til å forteller sannheten bare enda bedre.