– Islam setter helse foran utøvelse av religionsplikt

Arshad Jamil, prosjektansvarlig for COVID-19 i Muslimsk dialognettverk, håper årets Ramadan under sosiale restriksjoner vil føre til mer fokus på spiritualitet og læring.
Foto: Privat
Fredag starter muslimenes hellige måned. Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettverk (MDN) har gitt råd i hvordan gjøre mest, mulig ut av høytiden under korona-pandemien.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

I dagene før startskuddet går for den hellige fastemåneden har Norges to største muslimske instanser lasert råd for markeringen av fastemåneden under de ekstraordinære omstendigheter preget av korona-pandemien.

For muslimer er disse utfordrende tider en sjanse til å bli den beste versjonen av seg selv, forteller prosjektansvarlig for COVID-19 i Muslimsk dialognettverk (MDN), Arshad Jamil, til Utrop.

– Årets Ramadan kommer til å bli en “super-Ramadan”. Sosial distanse og plikten med å holde seg mest mulig hjemme vil skifte fokus fra sosiale samlinger til individets og familiens religionspraksis. Nå vil muslimer i Norge og i verden få mye tid til overs. Tid til selvrefleksjon, til å studere Koranen ordentlig og til å styrke menneskelige relasjoner. Til å gjøre det som Ramadan egentlig handler om, mener han.

– Ramadan er egentlig et intensivkurs i hvordan man skal bli et best mulig som menneske, og troende og praktiserende muslim.

Høytid i små grupper

Veilederen med råd fra MDN har blant annet blitt delt av NAV og Helsedirektoratet. Veilederen frempeker de ulike endringer i Ramadan-praksisen i lys av korona-pandemien.

I år setter man fokus på å markere høytiden i små grupper. Om fastebruddet iftar står det i veilederen:

– Iftar-samlinger i grupper på mer enn fem personer utover egen husholdning kan ikke gjennomføres. Sett heller opp videosamtaler mellom familier, venner og slekt. Organiser digitale iftar-samlinger. Ta kontakt, så hjelper vi deg med organiseringen.

– I stedet for fredagsbønn oppfordrer man de troende til å be dhuhr (en av islams fem tidebønner), helst i felleskap innenfor husstanden. Under pandemien må tarawih gjennomføres hjemme, helst i felleskap innenfor husstanden (men det er også tillatt å gjøre det individuelt).

Oppfordrer til kreativitet

I sin veileder oppfordrer Islamsk Råd Norge til kreative løsninger:

– Finn alternative løsninger og planlegg for hvordan du og din familie kan få mest
mulig utbytte av denne hellige måneden av ramadan – både fysisk, religiøst og spirituelt. Etabler en mosalla (tilbedelses-sted) hjemme hvor dere kan utføre de daglige bønnene,
resitere Koranen og bruke tid til å reflektere. Følg din lokale moskés taler og foredrag som blir sendt online.

Itikaf, som er tidagersperioden for spirituell tilbaketrekning foreslås feiret slik:

– Som følge av restriksjoner fra helsemyndighetene anbefaler vi at moskeer åpner opp for at minimum en person kan sitte i itikaf i de 10 siste dagene av Ramadan, slik at den religiøse tradisjonen til profet Muhammad (fvmh) blir opprettholdt. Da formålet med itikaf er å isolere seg i en moské, vil ikke dette innebære en smittefare så lenge man forholder seg til smittevernreglene. På spørsmålet om maksimalt antall personer som kan sitte i itikaf, anbefaler vi moskeer til enhver tid å følge helsemyndighetenes anbefalinger.

Endringer og fastedispensasjoner

Veilederen tar også opp et annet viktig tema, om hvem som får dispensasjon fra å faste.

– I islam er det ulike fastedispensasjoner. Før Ramadan er dette et tema som tas iherdig opp i moskéene, hvor imamene forklarer i detalj. I år har vi situasjonen med folk som kan være korona-smittet, i tillegg til kronisk syke, som fra før av er fritatt fra all faste mot at de gjør “almisseplikten”, og betaler et måltid for andre.

Jamil mener korona-smitte gir samme dispensasjon, så lenge sykdommen vedvarer.

– Islam setter helse foran utøvelse av religionsplikt. Er man syk så skal man ikke faste, og eventuelt heller utsette fasten. Vi oppfordrer også til å følge legens og helsemyndighetenes anbefalinger.

Forståelse av Koranen

Fasten har både en rensende og oppdragende virkning, fastholder Jamil.

– Sultfølelsen skal minne oss på å ikke begå onde handlinger, ikke baksnakke eller være urettferdig. Og at vi også skal følge dette opp i resten av kalenderåret, ikke bare under den hellige måneden.

Han håper også at mange muslimer i år fokuserer ekstra på å forstå Koranen.

– Mange av oss starter religionsforståelsen i feil ende, med å pugge Koranen, istedenfor å lese gjennom, studere og få en ordentlig forståelse av innholdet.

Selv kommer han til å ha hyppige nettmøter med sine foreldre og andre familiemedlemmer.

– Både på egne og andres vegne er det leit at moskéene holder stengt. Jeg kommer til å ha bordbønn før iftar med mamma og pappa over Facetime, og kommer til å bruke tiden til egen kompetanseheving.