Virtuost show i Oslo Konserthus

 
Foto: Flickr
Paco de Lucías entre er erketypisk, han inntar scenen som en gitarens mystiker; en revolusjonerende kunstner både i flamencoens og Spanias historie. Les Utrops omtale av den verdenskjente artistens konsert i Oslo!
0Shares
Latest posts by Alejandro Rioboo Fondo (see all)

Han har vært en svoren tilhenger av gitaren siden åtteårsalderen og ble strengt disiplinert av faren, som drev ham til å øve så mye som 12 timer om dagen. De Lucía ses i dag på som en av grunnleggerne av den moderne flamencoen.

Blant de mange fremragende musikerne mesteren har med seg i ensemblet er det verdt å fremheve Duquende, en sigøyner fra Catalunia som ble oppdaget av flamenco-mesteren Camarón (José Monje Cruz, en av flamencoens absolutte superstjerner, red. anm) da han bare var ni år gammel. Duquende har spilt med de Lucía siden 1997. Den spinkle stemmen hans er like spesiell som særegenhetene til de øvrige musikerne: uventet taler den til tilhøreren med sin ekspressive, milde og dype klang, noe som gjør den desto mer dramatisk.

Også Farruco, som med familiebakgrunn fra et ekte Flamenco-dynasti, egger publikum med sin utfordrende stepping, med elegante armbevegelser og piruetter som får oss til å tenke på hestene fra Andalucía, men også på de farlige oksene fra tyrefekternes arenaer. I enkelte øyeblikk minner bevegelsene hans om dem du ser i et gateslagsmål med kniv.   

Publikum besto av folk med alle bakgrunner, men alle reiste seg og applauderte ved flere anledninger.

Vi som fikk anledning til å se forestillingen i Oslo Konserthus er ikke tvil, scenen var fylt av virtuoser. Publikum besto av folk med alle bakgrunner, men alle reiste seg og applauderte ved flere anledninger, og delte det vi alle har til felles: begeistringen. Fra latin har vi ordet emotĭo: «deltakelse i en hendelse ledsaget av forventningsfull interesse».