Julenissens mangfoldige opprinnelse

Opprinnelsen: St. Niklas er mannen som de fleste hsitorikere sier er opphavet til dagens julenisse. Her fremstilt i en ikonmaling fra 1294 som ligger i Lipniya-kirken i den russiske byen Novgorod
Foto: Aleksander Petrov
I dag tror mange kanskje at julenissen bor på Nordpolen og har som jobb å reklamere for Coca Cola. Historien har imidlertid en helt annen lekse å lære bort.
3Shares

Julenissen, som i Norge ofte omtales som nissen, er en fantasiskikkelse som er blitt et symbol for julen i vestlig tradisjon, med røtter i gamle europeiske tradisjoner og folketro.
 
På ulike språk kalles han alt fra Santa Claus i den anglosaksiske juletradisjonen, til “Viejito Pascuero” eller “Papa Noel” i spansktalende land, til “Sinterklaas” på nederlandsk. 
 
Vår moderne nisse kommer med gaver til barna, gaver han gjerne bærer i en sekk på ryggen eller har i en slede trukket av reinsdyr. Populærkulturen framstiller han som en eldre vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, ofte kledd i enten lang rød kappe eller en kort rød jakke. Og gjerne mens han drikker fra en Cola-flaske og reklamerer for samme produkt.

Skikk som utbredte seg
Går vi likevel tilbake til oldhistorien stammer vår nisse fra før-kristen fedredyrkelse som ble forbudt etter kristningen av store deler av Europa på 1000-tallet. Tradisjonens folkelige markering fortsatte likevel i det private, og på 1200-tallet ble han adoptert av kirken og knyttet til legendene om den kristne helgenen St. Niklas.

I helgenlegendene fremstår Nikolas gjerne som den usette velgjøreren. På 1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til minnedagen for St. Niklas hver 6. desember, som tilsvarer Nilsmesse i den gamle norske kirkekalenderen. Festen spredte seg etter hvert til andre land i Europa, hvor skikken med å gi små gaver, såkalte Niklas-gaver, ble sentral. Ved siden av den kirkelige festen oppstod det etter reformasjonen på 1500-tallet en tilsvarende tradisjon der Niklas kom med gaver i hjemmene.

Fra rik mann til gavmild geistlig
Hvem var så denne St. Niklas? Ifølge historiske kilder skal St. Nikolas av Myra (også kjent som Nicolaus, Nicolas, Nikolai, Nicholas, Niklas, Nicola, Klaus, Claus, Klaes, Claes, Nils og Mikulas) vært biskop i det 4. århundre. Han ble født ca. 280/286 i Patara i Lykia, et område som ligger i det nåværende Tyrkia, men som dengang var en del av det gresk-språklige øst-romerske riket, i en svært velstående kjøpmannsfamilie. I år 300 ble han valgt til biskop av Myra. Tidligere i livet arvet Niklas farens formue. Han ga bort alt til fattige, men gjorde det i hemmelighet slik at ingen skulle rose ham for det. Onkelen bygde et kloster for pengene, der Nikolas ble innsatt som abbed.

 
Siden den gang har mer enn 2000 kirker i Europa blitt viet i hans ære. Niklas er skytshelgen for det moderne Hellas og Russland. Sjøfolk som kjøpmenn, apotekere, advokater, selv gledespiker og uskyldig dømte har historisk regnet han som beskytter.

Legenden om hans vennlighet og gavmildhet har gjort St. Niklas til en av de mest populære helgenene og gitt opphavet til en av den globaliserte moderne populærkulturens mest gjenkjennbare skikkelse.

Slik vi kjenner ham: hvitt skjegg, rød drakt og et gavmildt vesen. Kjennetegnene på den moderne vestlige kulturens “Santa Claus”.
Foto : Jonathan G. Meade.

(kilde: wikipedia.org).