Stort behov for flerspråklige barnebøker

Kristin Ørjasæter, direktør i Norsk barnebokinstitutt, vil ha flere flerspråklige barnebøker. – Norge er ikke et ettspråklig samfunn, sier hun.
Foto: Niklas Lillo
Det er ikke enkelt for moren å ha hyggelige lesestunder med barna dersom boken er skrevet på et språk hun ikke kan, påpeker Kristin Ørjasæter og Helene Uri i Norsk barnebokinstitutt.

Se denne situasjonen for deg, skriver Kristin Ørjasæter, direktør og forskningsleder i Norsk barnebokinstitutt og veileder og kunstnerisk forsker Helene Uri: ” Barnet sitter på mors fang med en bok foran seg. For oss som bor i Norge og har norsk som morsmål, er det lett å lure på om det er noe spesielt med denne situasjonen. En vanlig høytlesningssituasjon – hva så? Men boka er på skolespråket, og mor snakker et annet språk.”

Over hundre språk i Norge

Ørjasæter og Uri skriver videre at Norge det siste tiåret har hatt stor tilvekst av nye minoritetsspråk, faktisk over hundre. Norge har aldri vært et ettspråklig samfunn, heter det videre. Majoritetsspråket er norsk, med de to målformene bokmål og nynorsk. I tillegg har vi tegnspråk, tre offisielle samiske målformer og også de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani.

Ryddetid av Camilla Kuhn

Norsk/arabisk og norsk/somali

Boken “Ryddetid” av Camilla Kuhn blir nevnt som eksempel på parallellspråklig utgave, det vil si at boken både kan lese på norsk og på et annet språk. Ryddetid er kommet ut både på norsk/arabisk og norsk/somali. Den norsk/arabiske parallellutgaven var oversatt til arabisk av Sherin A. Wahab, og den norsk/somaliske utgaven var oversatt av Safia Abdi Haase. Utdrag fra boka: – Ryddetid! roper mamma. – Hallo? Ryddetid!” “– Har du badetøyet?” hvisker pappa. – Her! hvisker Jens. – Da stikker vi! hvisker pappa.