Palestina; ikke bare okkupasjon og elendighet

Filmskaper: May Odeh er opptatt av å bruke det visuelle til å fortelle historier.
Foto: Janet Ohemeng
May Odeh har med erfaring som filmregissør fått til Oslo Palestine Film Festival som gikk av stabelen for første gang i år.
0Shares

Odeh har studert film i Lillehammer i tre år før hun returnerte til Palestina. I anledning festivalen er hun tilbake i Norge for å vise det hun kaller “et annerledes Palestina”.

Hva vil du endre med folks syn på Palestina?

Vi er lei av å høre alt det negative om Palestina. Det er annerledes når man lever i det, enn å se det utenfra. Når jeg snakker om Palestina, sier folk at de leser om hvor dårlige forhold det er der. Det er gammelt nytt. Jeg må leve med det uansett hvor vanskelig og komplisert det er. Det viktigste er at vi som mennesker har samme evne til å elske, le og gråte over de samme tingene, forskjellen er betingelsene vi lever under. 

– Hvordan er det å jobbe som regissør i Palestina?

For meg som regissør er det ikke lett å bevege seg mellom byene, og jeg kan ikke filme alt, fordi jeg kan bli arrestert når som helst. Jeg kan bli skutt og drept. Vi er under okkupasjon og har forskjellige kontrollpunkter vi må gjennom dersom vi skal få inngang til steder, og så har man muren. Med Gaza er det noe helt spesielt fordi de er under fangenskap, men som et folk har vi vært under okkupasjon i 64 år. 

– Hvordan finner du motivasjonen til å lage filmer?

– Jeg har alltid hatt lyst til å bruke det visuelle til å fortelle historier. Man lager noe ut av ingenting. Jeg beundrer de store palestinske filmskaperne, fordi de gir oss en stat som gjennom internasjonal lovgivning er statsløs. Det er dette som gjør palestinerne og palestinsk film så unik. 

– Du har laget dokumentaren Diaries om tre kvinner som bor i Gaza, hvordan opplevde du det?

– Det var første gang jeg var i Gaza. Jeg bestemte meg for å dra dit og se hvordan menneskene der lever. Jeg oppdaget byen jeg ser på nyhetene hele tiden, slik dere ser det her, en innesperret befolkning. Jeg skulle være der i to uker, men fikk ikke dra etter de to ukene var gått. Jeg ble igjen i flere måneder. Jeg fikk ikke gå ut og situasjonen ble ganske komplisert. Synet mitt på ting ble helt annerledes, jeg følte jeg ble en del av problemet og følte selv på kroppen hvordan det er å sitte fast et sted. Det slet veldig på meg. Samtidig gjorde det også at jeg fikk en annen helt annen tilknytning til filmen. Jeg forsto meg bedre på kvinnene og så ting på en helt annen måte. Det ble mer personlig og intimt.

– Disse tre kvinnene var mine guider i Gaza. De fikk meg til å forstå ulike sider av Gaza, fordi de hadde forskjellige perspektiver på Gaza. Mange drar dit for å filme ødeleggelsene og de ble glade for at noen endelig kom dit for å høre deres historie og hvilke meninger de hadde om det som skjedde rundt dem.

Om May Odeh:

Jobb: Regisør, produsent og hjernen bak Oslo Palestine film festival

Alder: 30

Fra: Ramallah

Hobby: film, musikk, dans

Positive sider: Prøver å finne det positive i alt. Under eb okkupasjon må man se på det positive for å klare seg. 

Negative sider: Kan være veldig stresset på jobb.