Et lite stykke Storbritannia i øst

I kvartalet Novy Svet i Yuzhovka bodde britiske, ukrainske og russiske gruvearbeidere sammen. Bildet er tatt i 1887, nesten tjue år etter at waliseren John Hughes grunnla byen.
Foto: Wikipedia Commons/dntsk.net
I kveld kan Wayne Rooney og England ta seg videre til kvartfinale hvis de slår vertsnasjonen Ukraina i Donetsk. I så fall blir han ikke den første briten som har lyktes i disse kanter av verden.
0Shares

Millionbyen, som i dag er kjent som sentrum for det sterkt industrialiserte og russiskspråklige delen av landet, ble nemlig grunnlagt av waliseren John Hughes (1814- 1889) på 1860-tallet, og bærte navnet Yuzhovka (en lokal omskrivning av hans navn) helt frem til den russiske revolusjonen og opprettelsen av Sovjetunionen.

Sent på 1860-tallet var Hughes, født i atskillig trangere kår i gruvebyen Merthyr Tydfil, en av stjernene i Londons forretningskretser. Fra lærling jobbet han seg opp til å bli bedriftseier, til tross for at han var halvanalfabet. Som eier av Millwall Iron Works Company var han ofte på utenlandsoppdrag. I 1868 fikk selskapet en bestilling fra den keiserlige russiske regjeringen om å bygge en marineoffiserfestning i Kronstadt ved Østersjøen. Hughes søkte om konsesjon fra russiske myndigheter om tilgang til arbeidskraft og metall. Året etter kjøpte selskapet et stykke land nord for Azovsjøen og sommeren 1870 flyttet han, i en alder av 55 år, sammen med syv skipslast av engelske og flere hundre engelske og walisiske gruvearbeidere til et land ingen av disse hadde hørt om.

Byfaderen: en statue til ære for grunnleggeren av Ukrainas østlige industrisentrum Donetsk, waliseren John Hughes.
Foto : Sven Teschke

Et Britannia i øst

I 1872 grunnla han Novorussian Society for Coal, Iron and Rails production. Rykten om ”metallrushet” spredde seg og Yuzhovka vokste raskt. Hughes, som nå hadde fått tilnavnet “jerntsaren”, bygget sykehus, skoler, kontor for brannvesen og en anglikansk kirke til sine landsmenn. Etterhvert begynte også russere, ukrainere og folk fra andre nasjonaliteter å jobbe sammen med britene.

Selv om livet i pionerbyen ikke bare var en dans på roser, med svært kalde vintre og varme somre, samt sporadiske koleraepidemier, valgte mange av innflytterfamiliene å bli igjen. Yuzhovka ble ikke bare en vekstby rent økonomisk, men også på bakgrunn av kulturutvekslingen.

 

Russifisering, revolusjon og kjøpemakt

Etter Hughes bortgang i 1889 overtok hans to sønner styringen. Yuzhovka vokste stadig, men ble i større grad russifisert. Ved inngangen til første verdenskrig sto fabrikkene for 74 prosent av den russiske stål og jernproduksjonen. Når krigen brøt ut ble Yuzhovka igjen en nøkkelby.

Krigen gikk likevel svært dårlig for russerne, såpass dårlig at det hele endte i intern uro, som senere utviklet seg til revolusjon og borgerkrig. Bolsjevismens og kommunismens seier endte til slutt med Yuzhovka og det flerkulturelle eksperimentet. Britene måtte reise hjem, og Hughes sønner kunne ikke gjøre annet enn å stå å se på hvordan de nye myndighetene, som ikke så blidt på utenlandsk kapitaleierskap, konfiskerte alt. Byen ble omdøpt til Stalino (stålbyen) i 1924, og fikk sitt nåværende navn på 60-tallet.

Tokulturell arkitektur: Hotell Velikobritaniya ligger i den delen av Donetsk som i gamle dager var kjent som det engelske kvartalet. Hotellet, bygget i 1883, er en av de eldste gjenlevende bygninger fra Yuzhovka-tiden, og viser fusjonen av tradisjonelle russiske og britiske byggestiler.
Foto : Andrew Butko

I dag er det lite annet en et par statuer av Hughes og en del tradisjonell engelsk arkitektur i den indre bykjernen som minner om denne fjerne fortiden, da det som nå er Ukrainas rikeste forretnings- og industriby var en liten britisk enklave.