Feiret forbrødring med målfest

Ukrainere og polakker i Oslo kunne ikke gjøre annet enn å feire sammen etter en til tider velspilt og spennende kamp på Frogners kunstgress
Foto: Claudio Castello
Et lag av polske innflyttere slo sin ukrainske motpart 6-3 på Frogner Stadion.

Vannet høljet ned på kunstgresset i den ærverdige arenaen på Oslos vestkant, med enkelte solgløtt. Ute på sidelinjen sto polakker og ukrainere med fast adresse i Oslo, som heiet frem sine utvalgte med glød, skybruddet og de uimponerende 13 varmegrader på en St. Hanslørdag til tross.

Ukraina pa rat, Ukraina pa rat (kom igjen Ukraina)!, ropte den blomsterkledde heiagjengen bestående av for det meste unge jenter.
­– Polska..bialo czwerwany (Polen i hvitt og rødt)!, svarte den atskillig langt større gjengen av polakker som hadde møtt frem på Frogner.

Forbørdring også på tribunene: både ukrainere og polakker bidro med liv og rop i tribunene.
Foto : Claudio Castello

Kampen var et initiativ fra Ukrainas ambassade, som tok kontakt med det polske miljøet i Oslo. Hensikten var å feire at de to nabolandene for første gang arrangerte et EM-sluttspill i fotball.

Naboer til unnsetning

Kampen var et initiativ fra Ukrainas ambassade. Hensikten var å feire at de to nabolandene for første gang arrangerte et EM-sluttspill i fotball.

– Vi tenkte det kunne være en god idé å feire denne historiske anledningen, nemlig at to land fra den gamle østblokken fikk tildelt mesterskapet. I første omgang tenkte vi på å spille mot et norsk lag, men så viste det seg at ingen var tilgjengelige til denne datoen. Heldigvis kom våre polske naboer til unnsetning, sier presseattaché ved Ukrainas ambassade i Oslo, Iryna Sabor, til utrop.no.

God utstillingsvindu

Sabor la til at EM har vært et utstillingsvindu.

– Både politisk og økonomisk har EM vært særdeles viktig for Ukraina, spesielt siden landet har vært selvstendig i knapt 20 år.

Seierssikre: Jozsef Kwit (i blått) inspirerer sine lagkamerater til et patriotisk heiarop.
Foto : Claudio Castello

Tror du mesterskapet har endret folks oppfatning av Ukraina, særlig etter den kontroversielle BBC-dokumentaren i forkant av mesterskapet?

– Helt klart. Folk som har reist sålangt har ikke snakket til ukrainske medier om noe annet enn interessante kulturopplevelser og hyggelig bevertning. Jeg tror mange reiste med litt angst etter filmdokumentaren, men fikk seg en positiv overraskelse, fastholdt hun.

Gjorde jobben

Vladislav Sjustsjenko, angriper på det ukrainske laget, har i likhet med sine landsmenn fulgt entusiastisk med på mesterskapet.

– Vi har vært med en liten ukrainsk heiagjeng på storskjermen på Kontraskjæret, og sett alle kampene mot Sverige, England og Frankrike. Vi er ikke et stort miljø her i Oslo, og kampene har fungert som et samlingspunkt.

Sjustsjenko mente det var synd at laget ikke gikk videre.

– Gruppa var uansett vanskelig. Vi kan ikke klage på gutta, for de gjorde sitt beste.

Hilser hverandre: polakkene (i hvite overdeler og røde underdeler) hilser sine ukrainske motstandere i det kampen skal starte.
Foto : Claudio Castello

Tøft og teknisk

Selve kampen ble preget av regnet. For det høljet ned, uten at det satte noe demper på hverken tempo eller teknikk. Faktisk viser kampen seg som helt annet enn de sedvanlige bedriftslagskampene som holdes på samme bane, og flere av spillerne holder høy kvalitet. Senere får undertegnede vite at en god del av spillerne har hatt erfaring fra 1. og 2. divisjonsnivå i hjemlandet. Artiom Tsjorny, ukrainernes lagkaptein, har blant annet vært midtbanespiller i det ukrainske toppligalaget Illitsjivets og en av polakkene, som nå bor i Oslo og jobber i byggebransjen, delte garderobe med den tidligere polske landslagskeeperen Artur Boruc tidlig på 90-tallet.

Gir alt: polakkene hadde flere spillere med ligaerfaring på laget, men ukrainerne ga ikke seg med det første og kjempet lenge tappert.
Foto : Claudio Castello

Polakkene yppet seg først og ledet lenge med tre-fire mål før ukrainerne satte inn en sluttspurt og lå godt an på 4-3. Så kom tabbene på slutten, og det polske laget fikk to på rappen.

Vennskapskampen fikk en vennskapelig avslutning. Ukrainas ambassadør delte ut gullmedaljer til alle 22, pluss reservene, som var med på kampen. Spillerne fikk også servert det tradisjonelle ukrainske saltbrødet. 

Ja til et større fotball-Europa

Jozef Kwit, som blant annet har vært fast inventar på 4. divisjonslaget Øvrevoll-Hosle, var glad over seiren. Samtidig som han og kunne beklage seg over at sitt Polen, i likhet med ukrainerne, ikke kom seg videre fra gruppespillet, var han glad for at EM sålangt har vært en organisatorisk suksess.

– Hele tanken bak EM var å integrere den store europeiske fotballfamilien, slik at ulike kulturer blir kjent med hverandre, sier Kwit til utrop.no.

Fikk utmerkelse: alle 22 (pluss reservene) som var ute på banen fikk hver sin gullmedalje av Ukrainas ambassadør i Norge, Juri Onisjeko.
Foto : Claudio Castello

Kwit var selv i Polen under mesterskapets første uker, og kunne melde om “vanvittig stemning”, i barene, ute på storskjermene og i gatene.

– Fotball er nasjonalsport, og har en enorm betydning for oss. Egentlig er det litt synd at laget ikke gjorde det bedre, spesielt med tanke på at Polen fra før av har stolte fotballtradisjoner. Og selv om EM ikke gikk vår vei, så kan vi glede oss over “sideeffektene” av å arrangere mesterskapet, blant annet bedre infrastruktur og idrettsanlegg.