Foto: Daniel Greef
I dag går startskuddet for den 67. serien med cricketlandskamper mellom England og Australia. Årets fem kamper vil foregå på engelsk jord, og interessen på både nordlig og sørlig halvkule er formidabel.
66 landskampsserier er blitt spilt tilsammen. 31 ganger har det endt med australsk seier, 30 ganger har England vunnet, og fem har endt uavgjort.
Som tidligere britisk koloni adopterte også Australia, i likhet med Vest-India, Sør-Afrika, Sri Lanka, India og Pakistan, lidenskapen for denne sporten. Landet er blitt verdensmester fire ganger, og har historiens nest eldste cricketlandslag etter England.
Eksotiske australiere
Allerede i 1877 begynte de engelske og australske lagene å spille mot hverandre, og kampene endte som oftest med seier til koloniherrene. Storbritannia, og da i hovedsak England, var Europas økonomiske og politiske maktsentrum. Imperiet var på denne tiden på sitt største; dronning Victoria hersket over et rike “fra ende til ende, hvor solen aldri gikk ned”.
I dette endeløse riket var Australia et eksotist innslag. Et kontinent fylt med et uvant dyre- og planteliv, langt vekk fra alfarvei, med et helt annerledes klima og med et noe frynsete rykte over seg. For det var nettopp til Australia at de kriminelle som overfylte Storbritannias fengsler ble sendt til. For mange ble Australias ødemarker en gjenvunnet frihet, og en ny start.
Ydmykelsen og legenden om “The Ashes”
Som den dag i dag hadde engelskmennene sterke stereotypier om “straffekolonien”. Og derfor ble serien i 1882, da Australia for første gang vant, og attpåtil i engelsk jord, en nasjonal ydmykelse.
– I hengivent minne over engelsk cricket, som døde på The Oval 29. august 1882. Sørgende venner og bekjente konstanterer dens bortgang. Hvil i fred. Kroppen vil bli kremert og askene tatt med til Australia.
Slik lød den satiriske nekrologen i avisen The Sporting Times, datert 2, september samme år. Imperiet hadde for første gang tapt i spillet de selv hadde skapt. Nasjonen måtte slikke sine sår. Samtidig publiserte Bladet Punch et forfatterløst dikt med et mer realistisk, mer selvkritisk og mindre sjåvinistisk engelsk syn på nederlaget.
Well done, Cornstalks!
Whipt us Fair and square,
Was it luck that tript us?
Was it scare?
Kangaroo Land’s Demon, or our own
Want of devil, coolness, nerve, backbone?
Året etter reiste det engelske laget til Australia, “for å gjenvinne askene”. Legenden, og den sterke rivaliteten mellom “Poms” og “Aussies”, ble skapt for ettertiden.
I dag, over 130 år senere, er ikke cricket lenger en arena for å vise den gamle kolonitids overhøyhet, men en verdensidrett.
(Kilder: Wikipedia, icc-cricket.com)
