Bosniermiljøet raser mot Ibsenprisvinner

 
Foto:Skjermdump/nationalthatret.no
Tildelingen av Ibsenprisen til den velkjente østerrikske forfatteren Peter Handke (bildefaksimilet) har ført til at det bosniske miljøet i Norge føler seg krenket av avgjørelsen.
0Shares

Forfatterens uttalelser om konflikten i det tidligere Jugoslavia, og det nære båndet han hadde med den tidligere folkemordnanklagede serbiske presidenten Slobodan Milosevic (1941-2006) har skapt sterk kontrovers foran prisutdelingen.

Som reaksjon på prisutdelingen vil en stor gruppe norsk-bosniere protestere på søndag kl. 16.30 utenfor Nationaltheatret.

En av de som ville stopp er Edin Kadribegovic, som selv kom til Norge som flyktning grunnet borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia.

– Vårt miljø i Norge består hovedsakelig av flyktninger som, naturligvis, bærer på vonde minner og sorg de har blitt påført i denne krigen som for oss fortsatt ugjør en del av livet. Vi mener det er sårende at en som hyller krigsforbrytere og benekter folkemord skal bli hedret med verdens største teaterpris, sier Kadribegovic til utrop.no.

 
Foto : eidsvoll1814.no

Ville ikke møte opp til debatt
Kadribegovic fremhever det også som skammelig at juryen ikke selv vil stille opp til debatt om tildelingen.

– Tidligere denne uken hadde vi en full sal under debatten på Litteraturhuset som ble arrangert av norske PEN og Helsingforskomiteen, men verken jurymedlemmene eller representanter fra kulturdepartemenetet ville komme, selv om de, selvfølgelig, var invitert. 

Retten til politisk ukorrekte meninger?
Hvilket signal sender det at Handke får prisen? Har han jo som forfatter og samfunnsaktør rett til å komme med polemiske utspill? 

– I et stadig mer høyreradikalt Europa, har det en svært uheldig signaleffekt at den norske stat belønner en mann som støtter fascistisk ideologi og som forfekter historierevisjonisme. Ingen legger bånd på Handke, og det er ingen som motsetter seg at han får ytre seg som han vil. Jeg tenker det er likevel uheldig at en etablert forfatter, som mange vil se opp til, forfekter en farlig ideologi. Når han nå hedres med en så betydningsfull pris kan man spørre seg hvordan effekt dette vil ha på unge forfattere som skal studere Handkes verk i fremtiden? 

I 2006 ble Handke fratatt Heine-prisen grunnet for sine standpunkter om krigen i eks-Jugoslavia.
Burde det samme skje denne gangen?

– Jeg tenkler det er påfallende at ingen norske politikere har uttalt seg om dette. Etter at Handke fikk Heine-prisen var reaksjonen fra tyske politikere nettopp utslagsgivende for at Handke til slutt valgte å returnere prisen. Handke har også sagt at han ikke vil motta en pris fra en institusjon som ikke støtter hans syn. Jeg mener at dette utspillet setter Ibsenjuryen og Kulturdepartementet i svært dårlig lys. 

Forsvarer utdelingen
Per Boye Hansen, juryleder for den internasjonale Ibsen-prisen, forsvarer på sin side utdelingen. I en kommentarartikkel i Aftenbladets nettutgave 16.09, skriver han følgende:¨
 
– Ibsenprisen er verdens største teaterpris og skal tildeles en person eller institusjon som i særlig grad har bidratt til utviklingen av verdensdramatikken og scenekunsten. De fleste synes å være enige om at Handkes virke som dramatiker gjør ham fortjent til en slik anerkjennelse.
 
At juryens medlemmer ikke skulle ha vært klar over debatten rundt Handkes Balkan-engasjement mener Boye Hansen er feil. Å skille kategorisk mellom person og forfatterskap har heller ikke vært juryens utgangspunkt, påpeker han videre.
 
– Juryen samlet har stått bak er at Handkes politiske holdninger ikke diskvalifiserer ham fra å tildeles prisen. De enkelte jurymedlemmer vil nok kunne ha et nokså divergerende syn på Handkes politiske oppfatninger. Samtidig vil et slikt absolutt skille i sin ytterste konsekvens være urimelig.