Godt og dypt om en proxy- og propagandakrig

 
Foto: Claudio Castello
John Færseths Ukraina: landet på grensen gir oss et godt innblikk i det som er det 21. århundrets største propagandakrig. En konflikt som likevel ikke vekker like sterke følelser i Norge som andre pågående konflikter.
0Shares

Over ett år har gått siden en presidents undertegnelsesnekt utløste den mest alvorlige politiske konflikten i Europa på svært mange år. Mange vil si den mest truende siden siste verdenskrig. 

Igor Janukovytsj, Ukrainas president fra 2010, skulle ha signert en avtale som knyttet landet nærmere EU. Etter angivelig press fra Russland skal han ha gjort helomvending, noe som ikke ble godt mottatt av den delen av den ukrainske befolkningen som lenge har sett en EU-tilknytning som det siste håpet for oppnå velstand og et liberalt demokrati i landet.

Her har vi bakgrunnen for det boken tar for seg, konflikten i Ukraina. Et land vi ikke grenser til, men som har stor betydning for hele regionen. Den som leser Færseths bok, vil forstå mer av hvorfor konflikten i landet er viktig også for Norge. 

Endringsscenario fra innsiden
Færseth gir oss et subjektivt opplevd, men likevel analyserende bidrag fra konflikten. Boken forklarer de historiske årsakene til stridighetene som har oppstått, og følger deretter utviklingen kronologisk. Færseth tar oss til Maidanplassen våren 2014, okkupert av aktivistene som for få måneder siden styrtet eks-presidenten Janukovytsj. Videre tar forfatteren oss med til østdelene av Ukraina, som er sterkt preget av splittelsen, og gatekampene mellom dem som vil beholde et samlet Ukraina, og dem som vil ha nærere bånd til “moderlandet i øst”. Grupper som senere har kriget, torturert og tatt hverandre som krigsfanger.

Scenariet for disse endringene er brutalt, uten tvil. Og vi får se konflikten gjennom hverdagsukrainerens øyne, noe som kanskje er bokas største styrke. For i en situasjon preget av propagandabruk og medieskapte virkelighetsbeskrivelser, er folks fortellinger fra innsiden gull verdt.

Vi får innblikk i folks livshistorie i en kaotisk og selvdefinerende tid. Færseth skriver om svært svake politiske strukturer og korrupsjonen, som etterhvert gir næring til oppstanden. Om nyfunnen ukrainsk stolthet etter og den nye “krigslogikken” som får rå etter revolusjonen. Vi får høre om bestemoren som tidligere så seg selv som sovjetborger, den unge mannen som ser utsending til fronten nærme seg, om familier som rives fra hverandre av meningsforskjeller og om de liberale studentene som med begeistring ser en ny nasjon bli født på Maidan-plassen, representanter for et Ukraina vendt mot liberale vestlige verdier og vekk fra “århundrer med kulturell russisk dominans”.

 
Foto : Arnfinn Pettersen

Stadig aktuelt
Færseths sympatier kommer nok frem her og der i boka, men vi får høre begge versjoner. Det pro-russiske perspektivet, om hvordan Ukraina fra et russisk ståsted har vært historisk viktig, og ikke minst om hvor viktig landet er i Vladimir Putins transnasjonale Eurasia-prosjekt, blir behørig behandlet. Det vi ser i dag, er at dette prosjektet støttes av krefter på ytre høyre, ytre venstre, samt “systemkritikere” som “legitim kamp mot Vestens dominanse”. Færseths bok gir oss verktøy for å forstå motivene for støtten.

Konflikten mellom pro-russiske sympatisører og Kreml-kritikere kjempes nemlig ikke bare på slagmarken, men også i det offentlige ordskiftet i Vesten. Mottakelsen av boken har heller ikke vært fri for polemikk i enkelte politiske miljøer i Norge, noe som burde gjøre den ekstra interessant.

Ikke bare for spesielt interesserte
Ukraina – landet på grensen bør ikke bare leses av de utenrikspolitiske nerdene. Konflikten ligger knapt to timers flyreise fra Gardermoen, men har noe overraskende vakt mindre engasjement enn konfliktene i Midtøsten blant nordmenn. For alle mener jo noe om IS, Israel, Syria og Palestina, men langt færre mener noe om det som skjer i Norges eget nærområde, ved EUs yttergrense.

Færseths bidrag er også viktig i at han beskriver forhistorien, og at leseren får faktagrunnlag til å trekke sine egne konklusjoner om hvordan ting vil utvikle seg i Ukraina. Vil man overvinne separatismen? Eller vil Putin og hans lederskap lykkes med å etablere to i utgangspunktet ikke-anerkjente utenrikspolitiske gjøkunger (for å bruke forfatterens egne begreper) som etterhvert kan få mer legitimitet etterhvert som fredsløningen tvinger seg frem?

Spørsmålene er mange. Færseth kan ikke gi svaret på alt. Likevel kan han gi leseren hjelp på veien i en svært innfløkt virkelighet som flere nordmenn bør skaffe seg innsikt i.

Bok: Ukraina: Landet på grensen
Utgitt:
2014
Utgiver:
Humanist Forlag