Fri forfatter

 
Foto: Julie Pike
Denne høsten er Soudabeh Alishahi et av Gyldendal forlags potensielle trumfkort med sin nye roman Smil. Selv tror hun at hennes medforfattere i fødelandet Iran en dag kan få oppleve den samme kunstneriske friheten hun nyter i Norge.

Alisahi tar Utrops utsendte medarbeider godt imot i sin leilighet i Oslos utkant, enkelt innredet, med enkelte persiske innslag. Hun sjekker e-poster mens hun skriver på noe som ser ut som et utkast til et bokprosjekt. Å være Oslos første fribyforfatter betyr ikke bare en tittel hun kan smykke seg med, men også disiplinert jobbing.

– Jeg kom sammen med min datter hit i 2000 og fikk flyktningstatus gjennom fribyordningen. Etterhvert kom ektemannen og sønnen til Norge.

Kritikere trosser sensuren
Siden 22-årsalderen har Alisahi skrevet, delt tanker og utfordret. Det har fått konsekvenser.

Sensuren i Iran er overveldende.

– I Iran er det fullstendig mangel på ytringsfrihet. Ihvertfall hvis man ønsker å være samfunnskritisk. Gjennom uformelle nettverk av “forfatterforeninger” risikerer folk livet. Mange har havnet i fengsel, blitt torturert eller forsvunnet. 

Som i alle regimer finnes det likevel de som går mot strømmen.

– Etter etableringen av den islamske republikken fikk vi illegale blader. For de kritiske stemmene i landet er dette den kanskje eneste måten å få utgitt noe på. Sensuren er ellers overveldende.

Å overleve diktatur
Hennes siste utgivelse Smil skal i løpet av september lanseres av Gyldendal forlag. Romanen er satt til Teheran og tar for seg det iranske dagliglivet og den politiske virkeligheten før og etter innføringen av prestestyret.

– Smil handler om mitt fødeland, om historien, men også om det rent menneskelige som ofte blir borte i slike fortellinger. Mennesker fortsetter å eksistere, leve og overleve, på tross av kriger, revolusjoner og elendighet. Og noen ganger er man nødt til å finne sammen. 

Oversettelsen vanskeligst
Kulturrådet og Forfatterforeningen har hjulpet til med oversettelsen fra farsi, i tillegg til at sønn og datter, samt forfatteren Anne Oterholm, også har stilt opp i ren dugnadsånd.

– Farsi er ikke det letteste å oversette, og ikke minst hvis boka skal ha kvalitet. Samtidig har forlagets testere gitt gode skussmål.

Handlingen i Smil, særlig når det gjelder flukt, henter også inspirasjon fra Alisahis eget liv. Hun og familien sin måtte nemlig vekk fra rakett- og bomberegnet da Saddam Husseins styrker prøvde å invadere fødebyen Khorramshahr, like ved den irakiske grensen.

Håpet svinner aldri
– Ser du for deg at dine forfatterkolleger i Iran en dag vil få den samme kunstneriske friheten som du har i Norge?

– Det er vanskelig å si. Iran regjeres av folk som ser bort fra de mest grunnleggende sivile menneskerettigheter og har liten vilje til å gi fra seg makt og privilegier. Men vi har en ung og stadig mer politisk bevisst befolkning som kan bidra til for positive endringer i landet på sikt. En kan uansett ikke miste håpet, for uten håp kan man ikke kjempe.

FAKTA

Bok: Smil (roman)
Opprinnelig skrevet på farsi.  Oversettelsen er et samarbeid mellom Sheida Sangtarash, Siavash Sangtarash, forfatteren Anne Oterholm og forfatteren Soudabeh Alishahi selv.
Utgis av Gyldendal forlag 14. september 2015

Friby-ordningen
En fribyforfatter er en forfulgt forfatter som inviteres til en friby. Personen må være forfatter med en viss litterær produksjon og beviselig være truet eller forfulgt i sitt hjemland på grunn av sitt litterære virke.

Elleve norske byer har siden 1995 vært fribyer. Støtte fra Utenriksdepartementet med 100.000 kroner årlig pr. forfatter siden 2001.

(Kilder: gyldendal.no, wikipedia.no).