Forvandler nordisk paviljong til samisk paviljong

Kunstnerne bak "The Sámi Pávilion", Máret Ánne Sara, Anders Sunna og Pauliina Feodorof.
Foto: Marta Buso/OCA
Samiske kunstnere forvandler den nordiske paviljongen til 'The Sámi Pavilion' i forbindelse med den 59. internasjonale kunstutstillingen.
27Shares

La Biennale di Venezia holdes fra 23 april i år, og den nordiske paviljongen i Venezia forvandles til The Sámi Pavilion, noe som kaller et historisk øyeblikk, ifølge en pressemelding fra OCA – Office for Contemporary Art Norway

– Utstillingen, det offisielle nordiske bidraget til Veneziabiennalen, kommer på et kritisk tidspunkt, historisk sett, for den nordiske regionen, hvor sannhets- og forsoningskommisjoner har blitt nedsatt i Norge og Finland, og blir diskutert i Sverige; hvor det samiske samfunnet reiser krav om repatriering av stjålne gjenstander og samiske kunstnere stiller krav til sine kjøpere; og i en tid hvor Arktis opplever store klimaendringer.

En en gruppe bestående av OCAs direktør og sjefskurator Katya García-Antón, samisk forsker og duojár Liisa-Rávná Finbog naturvokter og politiker Beaska Niillas, og kurator assistentene Liv Brissach, Raisa Porsanger og Martina Petrelli står bak paviljongen.

Ledere av sin kunstneriske generasjon

For å markere denne historiske anledningen vil ̒ The Sámi Pavilion’ bli åpnet 21. april av
Hennes Majestet Dronning Sonja. Presidentene for Sametingene i Norge, Sverige og Finland vil være tilstede.

Oppdragsgiver og medkurator av The Sámi Pavilion, Katya García-Antón, sier de tre samiske kunstnerne er ledere av sin generasjon.

Oppdragsgiver og medkurator, Katya García-Antón, sier kunstnerne er ledere av sin generasjon.
Foto : Marta Buso/OCA

– Folk kjemper for å forsvare det samiske verdenssynet, spesielt tverravhengigheten av land, vann og folk, og har kommet frem til at kunsten er et av de få gjenværende stedene hvor de kan bli hørt. En økende belastning fra klimakrisen har endelig rettet verdens oppmerksomhet mot det presserende behovet for å lytte til land og vann. Dette er en del av kjernen til de samiske perspektivene og har eksistert siden uminnelige tider, og det er derfor essensielt at vi lytter til samisk kunnskap når vi konfronterer og kjemper mot klimaforandringene.

Uavhengig rom

Liisa-Rávná Finbog, medkurator og samisk forsker, sier det er første gang det samiske folket krever et uavhengig rom på denne måten.

Vi er et folk som har en lang og vakker historie. Men hvor mange kjenner den historien? Hvor mange kjenner vår nåtid? ̒ The Sámi Pavilion’ presenterer dagens kunstnere og utforsker idéer, bilder og utfordringer som er en del av vår fortid og fortsetter å være relevant.

Samisk naturvokter og aktivist, Beaska Niillas, fremhever at disse tre samiske kunstnerne er helter i dagens samfunn.

– De kjemper med en overbevisning: Hvis vi tar vare på jorda, tar jorda vare på oss. Med ̒The Sámi Pavilion i Venezia er det mulig å presentere oss som en nasjon på egne premisser.

Kunstnerne bak The Sámi Pávilion

Pauliina Feodoroff (f. 1977) er skoltesamisk teaterregissør, kunstner og naturvokter fra
Keväjäu’rr i den finske delen av Sápmi og Suõ’nnjel i den russiske delen. Hun knytter sammen
forskjellige kunnskapsfelt – samisk, kunstnerisk, vitenskapelig – i teater – og filmprosjekter og
også i politisk aktivisme og økologisk restaurering. Hun er kjent for filmen Non Profit fra 2007 og teaterstykket CO2lonialNATION, som hadde premiere på Giron Sámi Teáhter i 2017. Sistnevnte stiller spørsmål ved kolonisering og konsekvensene av den i Sápmi gjennom en iscenesatt sannhetskommisjon. Hun tok en master i teaterregi og dramaturgi ved Helsinki Theatre Academy i 2002 og har jobbet som kunstnerisk leder ved Takomo teateret og ved Rospuutto Theatre Group.

Máret Ánne Sara (f. 1983) er en nordsamisk kunstner og forfatter fra Guovdageaidnu/
Kautokeino i den norske delen av Sápmi. Sara er en av grunnleggerne av kunstnerkollektivet
Dáiddadállu i Guovdageaidnu/Kautokeino og er en del av en ny generasjon samiske kunstnere som arbeider for å beholde og forbedre samiske rettigheter. Hun er kjent for å
eksperimentere med forskjellige materialer, tilnærminger og kollektive kunsthandlinger, og
hennes praksis synliggjør politiske og sosiale utfordringer som påvirker det samiske folket,
spesielt reindriftssamfunn, med et kritisk blikk på den pågående kolonialismen. Hennes
skulpturer og installasjoner er ofte lagd av materialer fra den bærevennlige praksisen til hennes reindriftsfamilie, ved å behandle beina, skinnet og innvollene til reinsdyrene på den sedvanlige måten og omforme dem til moderne kunstverk.

Anders Sunna (f. 1985) er en nordsamisk kunstner fra en reindriftsfamilie i Kieksiäisvaara i
den svenske delen av Sápmi. Sunnas politisk ladede kunstverk forteller historien om volden
mot og undertrykkelsen av det samiske folket, og adresserer spesielt hans families 50 år langekamp for rettigheter og anerkjennelse av dem som skogsreindriftsutøvere. Grunnet statlig politikk har familien mistet reinmerket sitt. Reinmerking er vanlig praksis for å vise hvem som eier hvert dyr, og man må ha et merke for å ha rett til å jobbe med reindrift. Sunna kaller seg selv en “geriljareingjeter” og bruker sin kunstpraksis for å styrke det samiske samfunnet. Med mektig billedspråk og politisk satire i sine bilder, graffiti, skulpturer og installasjoner viser han hvordan myndighetenes maktmisbruk ledet til utnyttelsen av land og naturressurser, tvungen omplassering og raseforfølgelse av det samiske folket.