Ny lærebok i historie skal bedre integrering

Forfattere Øyvind Stenersen og Asle Sveen tror boken gjør det lettere for innvandrere å forstå samfunnet de kommer til.
Foto: Kristine Fidje Olsen
Historikerne Øivind Stenersen og Asle Sveen har laget en lærebok i verdenshistorie som er tilpasset innvandrere. Enkelt og klart språk er grepet de har brukt. 

Forfatterne håper Verdens Historie kan være et viktig bidrag til integrering i Norge. 

– Læreboken viser de som kommer hit hvordan vi ser på verdenshistorien. Den kan bidra til at de skjønner hvordan vi tenker, noe som er viktig for integreringen, forteller medforfatter Øyvind Stenersen.

Forstå samfunnet
Læreboken er skrevet i et enkelt språk, og hvert kapittel begynner med en oversikt over innholdet. Det finnes også et nettsted med oppgaver til innholdet i boken, og den skal gis ut som lydbok. Det er Cappelen Damm som er forlegger.

Boken er tilpasset voksne innvandrere og elever ved videregående som trenger en enkel oversikt.
Foto : Cappelen Damm

Læreboken viser de som kommer hit hvordan vi ser på verdenshistorien. Den kan bidra til at de skjønner hvordan vi tenker, noe som er viktig for integreringen.

Boken er tilpasset voksne innvandrere og elever ved videregående skole. Forfatterne mener at boken kan gjøre det lettere for innvandrere å forstå det samfunnet de kommer inn i. 

Anne Golden, professor i norsk som morsmål ved UiO, krever oppgaver som utvikler ordforrådet.
Foto : UiO

– De bør kjenne til hovedtrekkene i verdenshistorien. Jeg tror at jo mer de kjenner til hvordan vi ser på verden, jo lettere blir det å forstå de øvrige lærerbøkene og saker i den løpende politiske debatten, sier Stenersen. 

Forfatterne synes det er viktig få frem at boken ikke er propaganda for det de mener er rett. 

– Vi mener at vi har skrevet en relativt nøytral bok. Men innholdet er preget av at vi mener at menneskerettigheter, demokrati og rettstater er best for menneskeheten, forteller Stenersen.

Noe som manglet
Ideen oppsto da forfatterne følte at det var noe som manglet for de som kom fra ungdomsskolen og hadde problemer med de vanlige lærerbøkene på videregående. De så et behov for tilleggsbøker. 

– Vi så at folk ikke hadde referanserammer for norsk historie og heller ikke internasjonal historie. Når du mangler kunnskap på disse områdene, er det vanskelig å skjønne det norske politiske systemet. Jo mer du kan, jo bedre rustet er du. Jeg følte det var nødvendig å få bøker som kunne bøte på disse manglene, forteller Stenersen. 

Et stort behov
Både Stenersen og Sveen har jobbet som lærere. De har begge erfaring med elever med annen etnisk bakgrunn i videregående skole. 

Forfatterne mener en slik verdenshistorie kan være nyttig for alle elever og ikke bare for elever med innvandrerbakgrunn. 

– Vi testet bøkene på en skole med bare etnisk norske, og vi så helt klart at dette er en bok som veldig mange kan ha nytte av, forteller Sveen.

Stenersen forteller at de ønsker at boken skal skape debatt. 

– Det er mange måter å fremstille virkeligheten på. Vi ønsker å få i gang en debatt om hva vi egentlig skal kunne om hverandre, sier Stenersen. 

Ikke forenklet språk
Anne Golden, professor i norsk som andrespråk ved UiO, synes det er bra at boken ikke er overforenklet. Hun mener at det også er bra at de har et tillegg til boken på nett.

– Ekstraartiklene er ganske avanserte, men samtidig tar de leseren på alvor. Det kan jo være folk som er akademikere for eksempel som leser.

– Det virker også som språket er ganske avansert. Jeg kan ikke se at boken er så mye enklere enn andre lærerbøker på skolen, sier Golden.

Utvikling av ordforrådet
Golden etterlyser mer fokus i boken på ordforrådet som brukes, for eksempel gjennom oppgaver. Hun forteller at historiebøker vanligvis har en narrativ struktur og at dette burde denne læreboken ha utnyttet bedre.

– Historiebøker har mange uttrykk for tid og kronologi, både enkle uttrykk og mer avanserte, som for eksempel ”før”, ”utover i steinalderen”, og ”mot slutten av tiden som fulgte”. På samme måte forekommer det en rekke årsak-virkning-forklaringer i historiebøker, sier hun.  

Hun kommenterer nettstedet som hører til boken, og her savner hun oppgaver som tar for seg det generelle språket i boken, ikke kun fagordene. Hun sikter blant annet til verb og tekstbindende ord.

Hun er usikker på hva leserne egentlig skjønner av innholdet uten å få øvd også på det generelle ordforrådet. 

– De skjønner kanskje litt av ordene, uten at de får med seg hva som egentlig står der. Så dette er en unik sjanse til å jobbe med ordforråd, sier hun.