Gambisk kulturuke feirer 37-år: – En hyllest til kvinners stemme

Kulturuken er i full gang, og det er allerede mange som har tatt del i arrangementet.
Foto: Emily Ceesay
Lørdag 29. juli markerte starten på den gambiske kulturuken i Oslo. En uke full av smaker, lyder og farger, med et mål om å samle hele byen for å oppleve det beste fra Gambias kultur.

The Gambian Association i Oslo arrangerer den årlige Gambiske kulturuken i Oslo,
hvor nordmenn og gambiere kan samles.

Kulturuken har blitt holdt i Oslo siden 1986, og feirer dermed sitt 37-årsjubileum i år. Uken vil starte med familiedag og grillfest i Sofienbergparken, og avsluttes 5. august med den tradisjonelle fotballkampen mellom gambiere fra hele verden.

Daglig leder Omar Drammeh håper så mange som mulig vil delta (Foto: Privat).
Foto : Privat

Daglig leder og sekretær, Omar Drammeh, i The Gambian Association er en av de
som lenge har vært med på å arrangere denne uken. Han ser frem til å nok en gang
eksponere det norske samfunnet for de gambiske tradisjonene og kulturen.

– I år handler kulturuken om å få frem kvinnens stemme, deltakelse og deres utvikling. Vi har derfor blant annet invitert den første kvinnelige ordføreren fra hovedstaden Banjul i Gambia, Rohey Malick Lowee. I tillegg har vi også invitert unge, profilerte kvinnelige artister, som har tatt Gambia med storm de siste årene. Vi ønsker at alle tar godt imot artistene Cess Ngom, Awa Gambia og Miss Jobizz fredag kveld 4. august, sier Drammeh til Utrop.

Aktører som lenge har påvirket den gambiske kulturelle uken er klare for åpningsdagen. Fra venstre: Adam Chumbeh Gomez, Abdoulie Colley, Modou Mbye, Ramou Jeng, Abdourahman Njie, og Omar Drammeh (Foto: Emily Ceesay).
Foto : Emily Ceesay

Ulike folkegrupper

Han forteller videre at fokuset på kulturuken varierer hvert år, og dette skyldes
spesielt at det finnes mange ulike folkegrupper i Gambia. Foreningen ønsker å profilere disse gruppene til den yngre generasjonen, og holder derfor ulike aktiviteter
og inviterer musikere fra ulike etniske grupper og stammer.

Disse folkegruppene er: Mandinka, Fulani eller Peulh, Wolof, Jola eller Karoninka, Serahule, Serer, Manjago, Manjago, Bambara, Aku og andre mindre stammer. På denne måten får alle til stede på kulturuken en smak av alt.

– Kulturuken holdes for å vise hvorfor det er viktig å styrke mangfoldet i Norge, for vi
ser at folk fra mange ulike opprinnelsesland ønsker og trenger å samles sammen. Vi
ønsker derfor å skape en arena hvor folk kan snakke sammen og bli kjent med
hverandre, i tillegg til å samtidig forebygge fordommer, rasisme og diskriminering,
sier Drammeh.

– Imøtekommende sjeler

Utrop tok turen til Sofienbergparken i Oslo den 29. juli for å spørre folk om hva de
synes om ukens første dag. For Marianne Hylander er det ikke første gang hun er
med på å feire den kulturelle uken.

Marianne Hylander deltar ofte på den gambiske uken og føler seg velkommen hver gang (Foto: Emily Ceesay).
Foto : Emily Ceesay

– Jeg har vært med i 26 år, og jeg har fortsatt like stor entusiasme som da jeg deltok
for første gang. Hvert år ser jeg frem til musikken, maten og å møte gamle kjente. De
som har flyttet vekk fra Oslo kommer gjerne inn igjen bare for den gambiske uken.
Man møter også på mange man som oftest ikke ser resten av året.

– Hva vil du si til folk som aldri har deltatt på gambisk kulturuke?

– Kom og opplev den gambiske uken, du vil ikke bli skuffet. Alle er blie og
imøtekommende.

– Hva er et ord som beskriver den gambiske uken?

– Jeg synes det er vanskelig å beskrive uken, men “glede” er nok et ord som passer
best. Altså menneskene, musikken og selve gleden man får ved å være her. Det er
en viktig uke som jeg håper fortsetter. Uken er annerledes nå i dag enn det den var
for 20 år siden. Noe jeg så frem til hvert år var Sabar i Spikersuppa, men dessverre
har de foreløpig sluttet med dette, noe som er utrolig trist.

Inkluderende feiring

De aller fleste som var til stede under åpningsdagen av den kulturelle uken har
allerede vært med før. For Abbie Mbye Colley er den gambiske kulturuken grunnen
til at hun kom til Norge i 1991.

Abbie Mbye Colley på åpningsdagen for den gambiske kulturuken (Foto: Emily Ceesay).
Foto : Emily Ceesay

– Jeg og et par andre skulle ta med trommer for å spille under Sabar, og oppleve
den gambiske kulturuken for første gang. Det er et minne jeg aldri vil glemme.

– Hva vil du si til folk som aldri har deltatt på gambisk kulturuke?

– Kom hit og bli en del av miljøet. Det er en sjanse for å se gambisk kultur og møte
på folk fra hele verden. Ta med deg en venn, senk skuldrene og kos deg.

– Hva er det beste med kulturuken?

– Det er nok fotballdagen, for vi holder en utdeling på kvelden der vi deler ut priser til
alle som har bidratt med å arrangere uken. Hawareh-dagen er også en stemningsfull
dag får da er det vanlig at alle har på gambiske klær, ellers pleier alle dagene som
oftest å ha god stemning.

En rik kultur med mye å by på

Gambiere har vært til stede i Norge siden 1970, men har trolig vært her før dette også.

– Den gambiske foreningen ble etablert i 1972, selv om det ikke var mange med
gambisk opprinnelse som bodde i Norge på den tiden. Men det kom etter hvert flere
gambiere som ble boende i Oslo og rundt omkring i Norge, som gjorde at behovet for å samles ble større, forteller Drammeh.

Sosialsekretær i forening, Abdoulie Colley, best kjent som Lie Colley, har vært med på oppstarten av kulturuken siden 1986.

– Det er mange som har bidratt i å ta vare på den gambiske uken, sier sosialsekretær Abdoulie Colley i The Gambian Association i Oslo (Foto: Omar Drammeh).
Foto : Omar Drammeh

– Ideen stammer fra en som het Sheik Tijan Jeng som bodde i Bergen, og han er grunnen til at vi for første gang på den tiden kunne samles til en slik uke. Han ville vise det norske samfunnet den rike kulturen Gambia hadde å by på, noe komiteen den gang syntes var en god ide. Foreningen introduserte nordmenn for den tradisjonelle maskeraden “Kankurang og Zimba”, den tradisjonelle trommedansen “Sabar og Sewruba” og den tradisjonelle klesstilen “Chosaan ashobie”.

Med trommer i hendene ønsker to menn alle som går forbi velkommen til å delta i arrangementet (Foto: Emily Ceesay).
Foto : Emily Ceesay

Kankurang er også kjent som en seremoni for beskyttelse, som ofte utføres i forbindelse med høytider og andre seremonier. Masken som brukes er laget av bark, mens kroppen tradisjonelt er dekorert med rødlige blader og fiber fra det vestafrikanske Fara eller Jalo-treet. Feiringen av kulturuken har lenge vært en viktig
metode for gambiske å dele sin kultur og historie med det norske samfunnet.

– Som nevnt viser gambierne seg frem ved å gå i samme type klær (Ashobie). Dette gjøres på Hawareh-dagen, som er en kvinneaften der kvinner samles og har dialog med hverandre. Vi samles også i den gambiske moskeen Daru Salaam Centre som en del av det å ivareta den muslimske kulturen og identiteten, sier sosialsekretær
Colley.

– Ikke bare en fest

Uken byr på tradisjonell gambisk musikk og dans, og det vil også være en workshop av hårstudioet Carew’s Roots om afrohår for første gang. I tillegg til andre aktiviteter som viser den gambiske kulturen. Man vil få muligheten til å smake på gambiske
empanadas (meat pie), lammegrill og bønner med kassava. Likevel er uken mer enn bare mat og musikk.

Røyken fra lammegrillen tiltrekker flere forbipasserende (Foto: Emily Ceesay).
Foto : Emily Ceesay

– Vi bruker også uken som en arena for pengeinnsamling, for foreningen har en
stipendordning i Gambia der vi blant annet støtter skolebarn, utviklingsprosjekter for å bygge skoler og bibliotek, i tillegg til å hjelpe folk i Gambia som har vært ofre for
menneskerettighetsbrudd, sier Drammeh.

Drammeh legger til:

– Det arrangeres også seminarer som en del av aktivitetene, hvor vi tar opp diverse samfunnsrelaterte temaer. I år er det hetlhige temaet “Kvinner i utviklingsprosesser
og hvordan vi kan fremme deres stemmer”.

Foreningen samarbeider ofte med andre aktører i kulturbransjen som Mela, Rockefeller og Nordic Black Theater. Uken støttes også vanligvis av Norsk kulturråd.

Drammeh påpeker til slutt at Gambia lenge har vært et populært turistland for folk i Skandinavia. Dermed vil den kulturelle uken også være en mulighet for foreningen å markedsføre Gambia som en spennende turistdestinasjon.

Oppfordrer unge gambiere til å ivareta kulturarven

Sosialsekretær Colley gleder seg allerede til neste kulturuke og ønsker at uken fortsetter å holdes.

– Vi ber til Gud om at de yngre generasjonene vil ta over og fortsette å vise vår kultur til deres barn. Mange av dere unge er født og oppvokst her, men vi ønsker at dere fortsatt holder fast på den gambiske kulturen, sier Colley.

– Hva er et ord som beskriver den gambiske uken?

– Samhold. Holde i ånden om at vi er gambiere og stolte av dette. Målet er ikke å få en profitt ut av denne uken, men heller å fremme det gambiske samholdet, dens kultur og skape en arena hvor folk kan komme sammen i forhold til dialog.

Fortjenesten er å holde sammen og styrke fellesskapet, sier Drammeh, mens Colley nikker seg enig.

– Hva vil dere si til en som aldri har deltatt før?

– Gled deg til alt. Både det å bli kjent med en annens kultur, det sosiale og bygge nettverk. Det er også en måte å bli kjent med det multikulturelle Norge, avslutter Drammeh.

Dagens komite:

● Omar Drammeh: Daglig leder/ sekretær
● Nuga Jammeh: Kasserer
● Abdoulie Colley: Sosialsekretær
● Ebrima Kah: Assisterende sosialsekretær
● Samba Janneh: Sportskoordinator
● Betty Marong: Assisterende sekretær
● Nancy King: Programkoordinator
● Jailan Njai: Ungdomskoordinator
● Ismail Jatta: Assisterende sportskoordinator

Personer som tidligere har vært med på å utvikle ideen:

● Sheik Tian Jeng
● Ba-Musa Ceesay
● Pierre Njie
● Sheriff Jobe
● Pa Samuel Harding
● Modou Bandeh
● Essa Coker