Serieskaper:

– En historie fortalt med ghettoøyne

Regissør Ayaz Hussain viser oss fortellinger fra Oslos skråplan i nettserien B4.
Foto : Claudio Castello
– For oss er B4 en plattform for og om de underrepresenterte i Oslo. Vi er en politisk fortelling fortalt med ghettoøyne, sier regissør Ayaz Hussain.  

Identitet, nærmiljø, fotball og drama er ingrediensene som bys på i YouTube-serien B4, en egenprodusert nettserie basert på virkelige historier fra gamle bydel 4 i Oslo. 

Serieskaper Ayaz Hussain er mannen blant annet bak Kasim Bæder. Etter suksessen med denne serien fikk han lyst til å lage noe med mer substans.

– Jeg begynte å samle på ulike historier fra bydelen hvor mine venner og jeg vokste opp. Jeg har sett og opplevd utenforskap, så hovedmotivasjonen bak B4 er å lage noe med bakgrunn i den statlige omsorgssvikten som foregår i Oslo.

Jeg har ofte tenkt på Bjølsen.

Han tenker sistnevnte er forklaringen på de mange sosiale problemene som finnes i indre by.

– Jeg har ofte tenkt på Bjølsen. Hvorfor det er så mange triste historier, og hvordan ekskludering fører barn og unge til å havne i skråplanet og i trøbbel. Ingen snakker om hvorfor problemer oppstår, og det akter jeg å gjøre gjennom B4. Jeg ville skape en serieplattform som kunne fortelle en samfunnkritisk og politisk bevisst fortelling.

Oppfatninger som formes

I første sesong av B4 møter vi Mikael, et fotballtalent med en lysende fremtid. Han er Bjølsen-gutten som har slått seg oppover på banen, jobbet hardt og nådd sine mål. Han skal selges til Premier League-klubben Everton for en stor transfersum, og er allerede blitt en halvkjendis. Mikael jobber også som frivillig på et eldresenter, hvor han trives.

Så blir hele tilværelsen snudd på hodet. Et feilvalg får følger, siden Mikael havner i mediene med negative overskrifter. Eldresenteret vil ikke lenger ha ham som frivillig, og overgangen til Everton er usikker.

– Hovedpersonen ødelegges av mediene og samfunnets syn på ham selv, og folk i samme livssituasjon. Mikael er på en måte et symbol på Bjølsen, og på hvordan andres oppfatninger, blant annet gjennom medieoppslag, er med på å forme negative oppfatninger.

– En stor motivasjon bak B4 er å vise hvordan slike formede oppfatninger er med på å ødelegge for grupper og enkeltmennesker, basert på at de har et bestemt navn, et bestemt bosted og et bestemt utseende. Her prøver vi å vise frem hvor sterk medienes påvirkning er. 

Ekskluderingens mekanismer

I B4 får Mikael erfare hvordan det er å gå fra bejublet fotballtalent til en persona non grata på veldig kort tid.

– Statusfallet hans er rått og brutal, men kan igjen forklares gjennom ekskluderingsmekanismene som finnes i storsamfunnet. Veldig mange som meg, som har en annen hudfarge og religion, vil kjenne seg igjen i dette. Andre som har problemer med rus og fattigdom, vil også kunne oppleve det samme.

Virkelighetsbasert

Settingen i B4 er en blanding av ulike livshistorier. For virkelighetens Mikael, som hovedhistorien er basert på, gikk det heldigvis godt.

– Han var en stor fotballtalent fra Bjølsen, som havnet i rus og vold, men som heldigvis kom seg ut av den negative spiralen, og lever nå et langt bedre liv.

Klarer man å gjøre publikum oppmerksomme på urettferdighet og få økt empatien rundt vonde menneskeskjebner, så har B4 fullført en viktig oppgave, mener Hussain.

– Vi lever ennå i en delt by, hvor folk ikke vet hva som skjer på den andre siden av togskinnene. Vi har ikke lyktes å kommunisere overfor hverandre om de store sosiale utfordringer som finnes i Oslo. Hvis vi klarer å berøre folk og gjort folk oppmerksomme om ulike menneskeskjebnene, så har vi lykkes med serien, avrunder han.