Foto: Kulturtanken
Tematikken i workshopen var både tankegangen som ligger bak teatrets satsning på tilrettelagte produksjoner, og den tilhørende kreative prosessen.
– For meg handler en workshop som denne om å motivere folk til å ta det første skrittet og komme forbi eventuell usikkerhet. Men nesten viktigst er dette: å bidra til et nettverk av kunstnere som er investert og interessert i feltet, sier han til Kulturtanken.
Selv har han flere råd for å skape inkluderende scenekunst:
- Lag spissede produksjoner
– Vi kan gi en mye mer utviklet og involverende opplevelse til barn og unge når vi skaper verk som eksisterer kun for å tjene akkurat dem.
- Kjenn målgruppa
– Søk kunnskap om ditt tiltenkte publikum. Du må forstå deres preferanser, samt behov for tilgjengelighet. La så kreative og praktiske valg være veiledet av den kunnskapen.
- Sett av nok tid til forarbeid
– Dette punktet er knyttet til det å kjenne målgruppa. Vi tilbringer god tid med det tiltenkte publikummet slik at vi tar riktige beslutninger tidlig i prosessen. Forarbeidet handler også om å overvinne utøveres eventuelle engstelse for det som, for de fleste, er et ukjent publikum.
- Prøv og feil
– Husk at et overordnet prosjekt kan være en suksess, selv om det er fullt av småfeil underveis. Alt bidrar til læring og utvikling.
- Vit at det er emosjonelt arbeid
– Du jobber med barn og unge som ofte lever med store utfordringer. Det kan være emosjonelt utmattende for utøvere både underveis i forestillingen og i etterkant.
- Understrek barn og unges rett til kunst
– Det er dyrt å lage inkluderende teater fordi forestillingene ofte har små publikumstall. Enkelte av våre produksjoner spilles eksempelvis for ett barn om gangen. Men tilgang til kunst er en menneskerett, nedfelt i menneskerettighetserklæringen.
- Samarbeid er nøkkelen
– Det er både viktig og motiverende at folk med interesse for feltet samles, blir kjent og deler kunnskap.
