Foto: Privat
- Kulturbruken blant innvandrere økte i 2023 - 14.05.2024
- Ytre høyre kan gjøre brakvalg til EU-parlamentet - 13.05.2024
- Nadia Hasnaoui skal lede NRKs 17. mai-sending - 13.05.2024
Originalutgaven kom ut på norsk i 2017, og på engelsk i 2022. I 2026 skal også den engelske versjonen relanseres, fire år etter at den kom ut for første gang.
– For meg var dette en veldig god oversettelse av Thilo Reinhardt, som jeg ser som verdt å gjenutgi. Her må man ha en langsiktig plan og ha et nytt grep om stoffet, slik at utgivelsen blir aktualisert. I den arabiske utgaven for 2027 vil jeg legge til et intervju med en yngre saudi-arabisk aktivist. Jeg skal ha en ny introduksjon, og presentere fredsprisvinneren Narges Mohammedi og hennes arbeid.
Huitfeldt har intervjuet ti kvinner fra ulike land i Midtøsten om politiske og sosiale problemstillinger. Kvinnene har ulik nasjonalitet, alder og bakgrunn, men alle jobber for fred, opplysning, menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling, kvinners helse og utdanning og demokrati.
En levende bok
Forfatteren sier det viktigste for 2027-utgaven blir å stille seg spørsmålet om hvordan kvinnekampen har utviklet seg i regionen, ti år etter originalutgaven.
– Jeg vil kontakte de ulike intervjuobjektene, høre hvordan det går med dem og hvordan arbeidet deres har utviklet seg. Vite hvordan situasjonen har utviklet seg i deres respektive moderland.
Når man skriver en bok om et tema som hele tiden aktualiseres, blir boken levende, sier forfatteren.
– Om noen år skal “Usensurert” utgis på arabisk. Boken vil ha et marked fordi det handler om møter mellom ulike kvinner, ikke kun intervjuer som jeg har gjort på e-post. Noen av kvinnene har jeg kunnet møte i hjemlandet, andre har jeg vært nødt til å treffe i eksil.
Kunne ikke reise til visse land
Huitfeldt har vært to ganger i Kairo i Egypt, i Amman i Jordan og i Istanbul i Tyrkia. Hun har også møtt kvinnesaksaktivister i Madrid, Paris og Brussel.
En av de kjente personligheter som ble intervjuet i originalboken er den palestinske politikeren og tidligere talskvinne for PLO, Hanan Ashrawi.
– For meg var det ikke mulig å reise til f. eks. Iran. Flere av kvinnene har jeg måttet treffe i Europa, der de enten lever i eksil eller oppholdt seg på jobb. Ashrawi fikk jeg derimot truffet på PLO-senteret i Ramallah i 2016.
Vold mot kvinner preger boken
Vold mot kvinner var et stort problem i 2017, da “Usensurert” først kom ut. Huitfeldt ser ikke for seg at situasjonen er blitt bedre nå, eller kommer til å bli bedre frem mot 2027.
– Noe av motivasjonen min for å skrive boken lå i vise frem de undertrykkende strukturer som kvinner opplever i de majoritetsmuslimske landene. Strukturer som de opplever i sine hjem, i ekteskapet, i egne familier, og hvor voldsomme utslag det gir på samfunnsnivå
Også i Vesten har utviklingen gått bakover, ifølge forfatteren, og viser blant annet til nyhetsoppslagene som for tiden preger nyhetsmediene om partnerdrap i Norge.
– Også her hjemme har denne problemstillinger blomstret opp igjen. Og må man spørre seg: Hva er det som skjer? Er det de samme mønstrene som smitter over på oss? Er det innvandring. eller andre ting? Lever vi i dårlige tider for menneskelige verdier? Slik sett vil jeg si at tematikken i boken er mer aktuell for norske lesere nå og i årene fremover, enn det var i 2017. Noe som igjen gjør at jeg vil ta opp arbeidet med boken.
Forholdet mellom kjønnene
Huitfeldt ser at det store spørsmålet handler om forholdet mellom kjønnene ut fra en kulturkontekst i Midtøsten.
– Folk har akseptert at det har blitt slikt. At menn bestemmer, at kvinner ikke kan opptre alene i samfunnet eller reise.
– Har du i dine samtaler funnet eksempler på at både kvinner og menn prøver å gå mot mot systemet?
– Rana Husseini, som jeg intervjuet i Jordan, har selv skrevet en bok og flere avisartikler om æresvold i familier. Alle kvinnene jeg har intervjuet har erfaring med dette i sitt virke, i større eller mindre grad. En annen, en tyrkisk familieadvokat, har jobbet mye med samme felt. Vi snakker om kvinner som ikke bare engasjerer seg, men vier sine liv til saken, til kvinners trygghet.
Huitfeldt mener at flere av de intervjuede kvinnene i boken og deres arbeide for kvinners situasjon i regionen står i et godt sammenliknende perspektiv til livsgjerningen og arbeidet til den iranske nobelprisvinneren Narges Mohammedi, som har oppgitt sitt eget moderskap
– Hun sitter fengslet i Iran, uten mulighet for å slippe ut.
En reise i kvinners liv
Huitfeldt ser utgivelsen som en lærerik reise i andre kvinners liv.
– I “Usensurert” reiser jeg egentlig for første gang i Midtøsten, for å møte disse personene, og for å vite mer om landene kvinnene representerer. Som forfatter vil det også bli spennende å sammenlikne 2017 med 2027, ikke bare i Midtøsten, men som et tidsbilde.
– Hvorfor har det kommet tilbakeslag når det gjelder kjønnslikestilling?
– I dårlige tider ser man historiske eksempler at slike ting skjer over landegrensene. Vi ser at mønstre vi anser for farlige og vil gjerne unngå, gjerne sprer seg. Vi ser at terskelen for å utøve vold mot kvinner er lavere enn noensinne. Jeg håper å finne ut hva som har gitt denne utviklingen når jeg skal inn i bokmaterialet igjen.
Også flere fremskritt
Samtidig er ikke situasjonen helt mørk, mener Huitfeldt.
– Vi har sett at det har skjedd små fremskritt når det gjelder kvinnerettigheter i land som Saudi-Arabia. Jeg tenker det er viktig også å trekke dette frem, fordi det også vil være til gode for kvinnene, og for de som kjemper for kvinners rettigheter at man ser at det nytter, og at arbeidet har båret frukter.
– Sensur og vold er et viktig tema i boken. Hvor bevisst har det vært å finne slike motstemmer?
– Helt klart bevisst. Alle kvinnene i boken er motstemmer, og for meg har det vært en motivasjon å finne frem til de sterkeste motstemmene. Vise frem hvordan de har uttrykt sin motstand som forfattere, aktivister, talskvinner, jurister, osv. Så har jeg funnet en god blanding av profiler, av folk som har vært veldig sterke og markante stemmer.
Livstidssensur
For flere av kvinnene har kampen kostet mye. Flere har måttet flykte og leve i eksil.
– Skulle de reise tilbake til moderlandet vil de være i livsfare. For meg vil det i visse anledninger heller ikke være trygt å reise til flere av disse landene, hvis jeg skulle reist nå. Journalistyrket er også blitt mer utsatt i disse landene i løpet av de siste årene, noe som også er tankevekkende. En av de saudiske kvinneaktivistene kommer jeg til å møte i et “nøytralt land”.
For å komme inn i det arabiske bokmarkedet har Huitfeldt kontaktet en libanesisk agent, som også har kontakter i Egypt.
– Neste år har jeg tenkt meg til den store bokmessen i Kairo for å prøve å få kontakt med et arabisk forlag.
– Hvis vi skrur tiden til 2027, hvordan ser du for deg utgivelsen?
– For det første håper jeg at boken blir lest på arabisk og engelsk. Så håper jeg at den kan være en slags klassiker, at det kan bli et “pionerverk” som inspirerer andre til å skrive lignende bøker. Trekke frem kvinner som har markert seg, som har brukt sine egne liv på andre kvinners vegne. Jeg ser dette som særlig viktig, at flere gjør dette. For det finnes jo veldig mange kvinnelige aktivister i hele regionen som jobber med temaet, og som får til ting. Generasjonene under begynner også å bli godt voksne, og det er viktig for dem å ha noen å se opp til. Så derfor er det viktig for meg og andre forfattere å trekke frem kvinnene som kjemper kampene i dag og fremover, sier hun.
