Dissimilis instruktør: – Musikk er et språk alle kan!

Lørdag 1. mars var Utrop med på to musikkstunder hos Dissimilis i Asker, en for barn og en for voksne.

Disse musikkstundene gjør det mulig for personer med utviklingshemninger eller funksjonsnedsettinger å delta i sang, musikk og kultur.

Hva er Dissimilis?

Dissimilis er en organisasjon som arbeider for at mennesker med utviklingshemminger og funksjonsnedsettelser skal ha en plass i det kulturelle samfunnet.

De har et gratis tilbud kalt «Sang og musikk for alle!» som er en musikkstund der barn og unge med familier eller pårørende kan møtes. Her får man spille instrumenter, velge sangleker og skape felleskap gjennom musikken.

«Sang og musikk for alle!» har tilbud rundt om i hele Norge i blant annet i Oslo, Asker, Kristiansand, Trondheim og Bodø.

Glede, mestring og livskvalitet står i fokus og målet er å skape relasjoner på tvers av kulturer, språk og funksjonsnivå.

Personer som ikke snakker norsk eller er minoritetsspråklige ønskes ekstra velkommen!

Utrop på besøk i Asker

Utrop fikk være med på forrige lørdags musikkstund i Asker hvor de har tilbud for både barn og voksne. Først var det barna sin tur.

Med en gang man kommer inn døren til Borgenbråten aktivitetssenter blir man møtt med et smil fra instruktørene Ida Vethe og Siri Stray Rodtwitt, og man merker fort at de virkelig kjenner alle som slår seg ned.

Det er en trygg og rolig følelse i rommet.

Barna leker med de forskjellige instrumentene på gulvet, foreldrene tar opp samtalen der den slapp sist og en mor spør om det er noen som har et ekstra batteri til sønnens høreapparat.

Og så settes det i gang med sang.

Sang og musikk for alle

Stunden starter med Hei-sangen der alle barna får et personlig hei fra instruktørene før det går videre til sangleker.

Barna får en aktiv rolle i musikken gjennom å velge sang-kort, trekke lekedyr fra en pose under Jungel-sangen og slå på trommen som instruktør Ida går rundt med.

Det er viktig å huske på at mange med funksjonsnedsettelser ikke har språk på samme måte som de uten funksjonsnedsettelser. Derfor bruker instruktørene tegn til tale imens de synger.

Noen av barna synger ikke med stemmen, men med hendene imens andre deltar ved å riste på rytmeegg.

Etter sang og musikk er det tid for litt saft, kjeks og druer, og vi får prate med noen av foreldrene.

Her kan andre voksne prate med barnet mitt

Imens vi prater påpeker Ida Freng, som er moren til et av barna, at det ville nok vært ensomt uten tiltak som «Sang og musikk for alle!».

– Vi foreldre får stå litt sammen i det, vi føler litt på de samme tingene, sier hun.

Selv har Freng en Instagram-konto, @livetmedtiril, hvor hun deler livet til datteren som har Downs syndrom. I tillegg er hun er med i Snapchat-gruppen Livetmeddowns hvor en gjeng foreldre ønsker å ufarliggjøre diagnosen med humor og kunnskap.

– Man får vite mye gjennom andre foreldre som man ikke får vite gjennom hjelpeapparatet, påpeker Freng.

Samlinger som disse musikkstundene er ikke bare et sted hvor barna får tilrettelegging slik at de kan få ta del i kultur og musikk, men også et sted for erfaringsutveksling og samhold for foreldre og pårørende.

– Her kan jo også andre voksne tegn til tale, og kan prate med barnet mitt, sier Freng og forteller om hvordan datteren er så glad i instruktør Ida av den grunn.

Begynte egentlig bare for barn

I Asker ble musikktilbudet så populært at de måtte deles i to grupper.

– Begge har jobbet i boliger her i Asker i mange år og kjenner jo til akkurat det problemet med at det er lite som skjer, kanskje spesielt i helgene, sier instruktør Siri.

Det er en bolig for utviklingshemmede rett ved siden av aktivitetssenteret som betyr at personer som ikke har lett for å komme seg steder selv enkelt kan gå rett fra det ene bygget til det andre.

– Hvis man bor i bolig kan det ofte være vanskelig å komme seg til steder, så selv om Drammen er et kvarter unna med bil så er det ikke alle som klarer å komme seg dit, forteller instruktør Ida.

Ida har jobbet i denne boligen og det var hun som spurte aktivitetshuset om de kunne få ha musikkstund der. Det ble fort populært.

– Det begynte jo egentlig da for barn, men så begynte vi med litt unge voksne og ordet spredte seg. Så spurte flere om han og hun kunne være med, og vi kan jo ikke da utelukke dem, forteller Siri.

Isteden for å si nei fant de måter å inkludere alle.

– Forrige gang var det jo helt vilt, for da kom det masse fra forskjellige boliger og alle har folk som følger dem. Regelen har vært at de som er under atten kan komme først og så kommer de fra atten klokken ett, men vi er jo ikke veldig strenge på det. Hvis noen drar nytte av at det er litt roligere kan de komme på den før for da legger vi til rette for at de skal få slippe alt stress og støy, sier Ida.

Musikk er et språk alle kan

Siri og Ida forteller at de er fullt forberedt dersom deltagere ikke kan norsk.

– Vi har en familie her med et barn som har en utviklingshemning, hvor de tar med søsken, som ikke er så stødig i norsk, men da fungerer det så fint når vi tar med tegn til tale. Og musikk er jo et språk alle kan, sier Siri.

Rytmesanger er gunstige for både minoritetsspråklige og de som ikke har språk.

– Da blir du på en måte en del av felleskapet ved at du finner en felles rytme. De blir inkludert selv om de ikke kan alle sangene, forteller Ida.

Også stillhet blir tatt i bruk for å bygge felleskap.

– Vi prøver å ha en tanke bak aktivitetene vi har. Det er ikke tilfeldig hva vi gjør og når vi har disse rytmegreiene og Ida viser veldig tydelig når vi skal stoppe å spille og vi alle stopper, pleier det å bli en sånn latter og god stemning fordi man ser rundt på hverandre. Man får samspill som en gruppe i den stillheten, legger Siri til.

Et felleskap uten like

Mange av deltagerne i voksengruppen har begrenset språk og kommunikasjonsevne. Det er derfor viktig med instruktører som Siri og Ida.

De tar seg tid til å få kontakt med alle og vet hvordan de skal nå frem til hver og en av deltagerne. De vet til og med hvilken sanger enkelte gjerne vil høre.

– Vi må få spilt den sangen Mustafa liker etterpå, hvisker Siri til Ida før de setter i gang med Hei-sangen for å ønske de voksne velkomne.

Når det er tid for at deltagerne skal velge sang går Ida bort til Mustafa med en rekke sang-kort som man kan velge fra. Etter litt tid spør Ida om han vil høre Gåte-sangen og han lyser opp.

Mustafa er en av de med begrenset språk, men gjennom kroppsspråk og latter gjør han seg forstått når det er på tide å synge sangen.

Ta kontakt

Dersom man ønsker å vite mer om Dissimilis eller «Sang og musikk for alle!» er man hjertelig velkommen til å ta kontakt.