Foto: Mahsa Nikan
Benyamin Farnam ble forfulgt for sine meninger i Iran og flyktet først til Tyrkia. I 2018 kom han til Oslo gjennom fribyordningen, som gir mennesker beskyttelse når ordene og arbeidet deres gjør det farlig å bli i hjemlandet.
Nå har hovedstaden markert 25 år som friby. Farnam mener ordningen har stor betydning både for menneskene som får beskyttelse, og for samfunnet som tar imot dem.
– Fribyforfattere og ICORN-nettverket spiller en uvurderlig rolle i Norge ved å gi husly og en trygg stemme til forfulgte skribenter og kunstnere, samtidig som de beriker det norske ytringsfrihetsmiljøet. Det er sterkt beklagelig å se at den generelle flyktningkvoten reduseres og at budsjettene strammes inn, sier Farnam til Utrop.
Bekymret for dem som trenger beskyttelse
Farnam har laget politiske dokumentarer og film om bahaiene, en religiøs minoritet i Iran. Han har også arbeidet for menneskerettighetsorganisasjoner.
Erfaringene gjør at han følger utviklingen i fribyordningen med bekymring. Han viser til et stort behov for beskyttelse blant kunstnere og journalister internasjonalt.
– I en tid der truslene mot frie ord øker globalt, og ICORN rapporterer om over 600 forespørsler fra kunstnere og journalister som trenger beskyttelse, er det få grupper som er viktigere å verne om enn de som holder demokratiet og den frie samtalen i hevd gjennom sitt kunstneriske virke, sier han.
– Det er sterkt beklagelig å se at den generelle flyktningkvoten reduseres og at budsjettene strammes inn.
Færre kvoteplasser og bortfall av støtte
Fribyforfattere som kommer til Norge, får opphold gjennom kvoten for overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger. Antallet tilgjengelige plasser får derfor betydning for om norske kommuner kan ta imot forfulgte forfattere, journalister og kunstnere.
I en uttalelse publisert 24. juni i år skrev Norsk PEN at kvoten for 2026 var satt til 100 personer. Organisasjonen opplyste også at bare fem fribyforfattere fikk opphold i 2025 før UDI stanset flere innreiser gjennom ordningen.
Norsk PEN meldte samtidig at Norad hadde avslått videre støtte til fribyordningen. Organisasjonen mener kombinasjonen av færre kvoteplasser og bortfall av finansiering svekker både muligheten til å hente mennesker i sikkerhet og støtten til dem som allerede er her.
Da regjeringen foreslo å redusere kvoten fra 500 til 100 plasser i budsjettet for 2026, viste den til det store antallet fordrevne fra Ukraina som hadde kommet til Norge. Regjeringen begrunnet forslaget med press på boliger og velferdstjenester i kommunene, og mente kvoten måtte ses i sammenheng med øvrige asylankomster.
Markerte jubileet med samtaler om sensur
Torsdag 8. oktober ble Oslos fribyhistorie løftet fram under arrangementet «Når ord dreper» på Deichman Bjørvika. Journalist Ole Torp ledet samtaler med mennesker som har opplevd forfølgelse og sensur, og med personer som har bidratt til å bygge ordningen.
Oslos første fribyforfatter, Soudabeh Alishahi, møtte tidligere Venstre-leder Trine Skei Grande til en samtale om historien bak fribyen. Programmet samlet også journalisten og forfatteren Nasser Ahmedin Mohammed fra Eritrea, journalisten og forfatteren Elzahraa Jadallah fra Sudan og kunstneren og aktivisten Aya Kharboutli fra Syria.
Etter scenearrangementet fortsatte samtalen i Kjøkkenskulpturen på biblioteket. Farnam forteller at han og Emmanuel Shokrian deltok sammen med kunstnere og andre besøkende i en åpen samtale om sensur, forbudte ord, bøker og ytringsfrihet.
Løfter fram ordene som skulle fjernes
Kunstprosjektet «Det antifascistiske biblioteket», av Gard Frantzsen og Sveinung R. Unneland, inngikk også i programmet. Prosjektet på Deichman Bjørvika tar utgangspunkt i en liste over ord og uttrykk som under Trump-administrasjonen ble markert for fjerning eller særskilt kontroll i amerikanske føderale etater.
Her blir ordene i stedet synliggjort gjennom blant annet plakater, skjermer og bøker. Kunstprosjektet retter oppmerksomheten mot hva som skjer når myndigheter begrenser språket som brukes til å beskrive mennesker og samfunn.
Et fristed etter trusler og fengsling
Oslo ble friby i 2001. Soudabeh Alishahi var den første som fikk beskyttelse gjennom ordningen i hovedstaden, etter at novellesamlingen «Blå og rød» ble oppfattet som kritikk av det iranske regimet.
Ifølge Oslo kommune ble hun truet, arrestert og fratatt rettigheter. I Norge fortsatte hun å skrive og ga blant annet ut novellesamlingen «Midtveis».
Senere har byen tatt imot blant andre den kenyanske journalisten og menneskerettighetsaktivisten Philo Ikonya og den iransk-kurdiske journalisten Reza Sharifi Boukani. Boukani kom i 2022 etter å ha sittet fire år i fengsel i Iran på grunn av arbeidet sitt, og rapporterer om henrettelser og menneskerettighetsbrudd til internasjonale medier.
Skal kunne fortsette arbeidet
Fribyordningen skal gi mer enn fysisk sikkerhet. Kommunene forplikter seg til å sørge for bolig og livsopphold i to år, mens Nav og Deichman i Oslo bidrar med bosetting, arbeidsplass og kontakt med fagmiljøer.
Det internasjonale nettverket ICORN har administrasjon i Stavanger, og Norsk PEN koordinerer det norske fribyarbeidet. Ifølge PEN venter flere hundre godkjente søkere på en invitasjon, og mange må leve i skjul mens de forsøker å beskytte seg selv og familien.
Selv om det formelle fribyoppholdet varer i to år, kan deltakerne i Norge bli værende dersom beskyttelsesbehovet fortsetter. For mange er hjemlandet fortsatt for farlig å vende tilbake til, og arbeidet de ble forfulgt for, må fortsette fra eksil.
Bildetekst: Emmanuel Shokrian og Benyamin Farnam kom til Oslo gjennom fribyordningen i 2018. Farnam advarer nå mot kuttene som rammer fribyarbeidet. Foto: Oslo kommune.
