Kanskje bør noen i fremtiden få kompetanse på blå resept? spør direktør Sveinung Skule i direktoratet Kompetanse Norge.
I en ny rapport har direktoratet sett nærmere på dem som blir syke og mottar stønader, og som samtidig mangler den kunnskapen de trenger for å få jobb.
– Mange med lav kompetanse er også i jobber som kan slite på helsa. Motsatt kan både psykiske helseutfordringer og fysiske plager være et hinder for mange i å delta i utdanning og kompetanseutvikling, sier han.
– Det handler om å lære litt hele livet, ikke nødvendigvis å starte nye, lange og kostbare utdanningsløp.
I rapporten «Kompass 2020, Helse i et kompetansepolitisk perspektiv» heter det at utdanningsnivået påvirker sannsynligheten for å bli uføretrygdet. 22 prosent av befolkningen, med kun grunnskole, er uføre, mens dette gjelder for bare 4 prosent av dem med høyere utdanning.
Mye av politikken i Norge er basert på arbeidslinjen, der aktive arbeidsmarkedstiltak brukes for å kompensere for mangel på kompetanse.
– Permitterte blir ofte passive, og det er viktig at permitterte blir aktivisert og bruker tiden til å skaffe seg mer kompetanse, sier Hans Christian Holte.
Han mener de vanntette skottene mellom offentlige tjenester er skadelig for brukerne. Og at Nav fortsatt har mye å gå på for å forbedre samarbeidet mellom Nav, helsesektoren og kompetansetilbyderne.