Stadig flere migranter risikerer livet over Middelhavet

Nesten 12.000 mennesker tok den livsfarlige reisen over Middelhavet og krysset EU-grensa i januar og februar
Foto: Sara Prestianni/Noborder Network, Flickr.com
Nesten 12.000 mennesker tok den livsfarlige reisen over Middelhavet og krysset EU-grensa i januar og februar, dobbelt så mange som i samme periode i fjor.

Nesten 12.000 mennesker tok den livsfarlige reisen over Middelhavet og krysset EU-grensa i januar og februar, dobbelt så mange som i samme periode i fjor.

EUs grensepoliti Frontex opplyser at migrantruten i det sentrale Middelhavet – området mellom Italia, Sardinia og Tunisia – var den mest brukte inn i EU i løpet av årets to første
måneder. I løpet av januar og februar ble EU-grensa krysset ulovlig 11.951 ganger der, en økning på 118 prosent sammenlignet med fjoråret.

I 2022 forsøkte titusenvis av mennesker å reise tvers over Middelhavet, og minst 1.377 mennesker mistet livet eller ble meldt savnet i løpet av året, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Men man regner med at mørketallene er høye.

Caroline Wilemen, nestleder for Leger Uten Grensers redningsteam i Italia, er ikke overrasket over de høye tallene for årets to første måneder. Hun tilbrakte mesteparten av fjoråret om bord i organisasjonens redningsskøyte utenfor den søritalienske kysten.

– Vi møter mennesker som har tatt denne reisen fire-fem-seks ganger, fordi de er blitt sendt tilbake til Libya. Men de gir seg ikke og prøver igjen fordi forholdene de lever under i Libya, er
så vanskelige, sier Caroline Wilemen til TT.

Vil heller dø

Ruta er uten tvil en av de farligste, og Wilemen mener migrantene er temmelig klar over risikoen de tar. Men mange opplever alternativene – forfølgelse, overgrep og ekstrem fattigdom – som enda verre enn å legge ut på den farefulle ferden.

– Noen sier at de heller vil dø på sjøen enn å reise tilbake. Så det er ikke det at de ikke kjenner til risikoen, men at de rett og slett ikke ser noen annen utvei, sier hun.

Bare i løpet av februar ble det registrert 7.000 ulovlige grensepasseringer i området – tre ganger flere enn for ett år siden. De fleste av dem som ble oppdaget da de forsøkte å krysse grensa, kom fra Syria, Elfenbenskysten, Afghanistan og Pakistan.

Samtidig falt antallet ulovlige grensepasseringer på den vestlige middelhavsruta, mellom Spania og Marokko, med 38 prosent.

En enda større reduksjon i ulovlige grensepasseringer skjedde på Vest-Afrika-ruta mellom Marokko og Kanariøyene – der var nedgangen 68 prosent.

Prøver å unngå Hellas

Wilemen understreker at stort sett alle ruter inn i Europa er blitt farligere med årene. Derfor synes hun ikke det er rart at den livsfarlige ruten over det sentrale Middelhavet tilsynelatende
har blitt et mer vanlig alternativ. Hun påpeker dessuten at mange ønsker å unngå å havne i enkelte land, som for eksempel Hellas.

– Vi har sett at relativt mange drar direkte til Italia fra Tyrkia, selv om reisen både blir lengre og potensielt farligere med det, forteller Wilemen. Hun mener at årsaken trolig er at
forholdene for migranter på de greske øyene er slik at mange ikke ønsker å havne der.

Frontex opplyser at passeringene gikk ned med 28 prosent på Vest-Balkan-ruta – dette på grunn av Serbias tilpasning til EUs visumregler. Ruta er imidlertid fortsatt den nest største for
migranter som prøver å komme inn i Europa.

Totalt rapporterte nasjonale myndigheter om 28.130 ulovlige grensepasseringer i løpet av de to første månedene i år. Det er omtrent like mange som samme periode i fjor.

Gjør arbeidet vanskeligere

Når våren med bedre værforhold nå nærmer seg, blir det stadig flere mennesker som legger i vei til Europa – uansett rute. Samtidig har det blitt vanskeligere for Leger Uten Grenser og andre
hjelpeorganisasjoner å operere i Italia. En ny lov begrenser sterkt mulighetene for å redde de nødstedte på havet.

Wilemen sier lovendringen har gjort arbeidet betydelig vanskeligere på flere plan. Men i et større perspektiv er det en annen sak som er mer presserende, mener hun.

– Å prøve å hindre at folk reiser til andre steder, fungerer ikke. Og hvis vi vil at de skal unngå farlige veier, må vi først sørge for å lage trygge veier, mener hun.

(©NTB)