Australske velgere stemmer trolig ned urfolksforsamling

Neste helg skal australske velgere stemme om landets urbefolkning skal få rett til egen folkeforsamling.
Foto: Flickr/Stephan Ridgway
Australias regjering ønsker å danne en folkevalgt forsamling for landets urbefolkning – ikke ulikt Sametinget i Norge. Forslaget må imidlertid til folkeavstemning, og motstanden blant majoritetsbefolkningen er sterk.

I Australia krever nemlig en slik forsamling en grunnlovsendring, og ulikt i Norge må alle grunnlovsendringer opp til folkeavstemning.

Avstemningen om en såkalt «Indigenous Voice» er den første nasjonale folkeavstemningen siden 1999. Mange australiere mener imidlertid at avstemningen er feil fokus i en tid der stigende priser og boligmangel preger den politiske diskursen.

Selv om meningsmålingene viser noe framgang for tilhengerne av «the Voice», kjemper ja-siden fortsatt i motbakke foran avstemningen lørdag. En YouGov-meningsmåling onsdag 4. oktober viste at nei-siden leder med 53 prosent mot 38, med ni prosent som ikke har bestemt seg. Motstanden er sterkest i utkanten av landets storbyer, på landsbygda, og blant eldre velgere.

Isolerte, fattige lokalsamfunn

Aboriginer, som urfolkene ofte kalles, har vært bosatt i Australia i kanskje så mye som 60.000 år. Fra den første britiske bosetningen i Australia på slutten av 1700-tallet har imidlertid aboriginenes rettigheter, og kår, forfalt dramatisk. På 1900-tallet ble mellom en tidel og en tredel av alle aboriginbarn bortført fra familiene sine, ifølge Store norske leksikon.

Den dag i dag lever mange aboriginer i isolerte, fattige lokalsamfunn uten tilstrekkelig tilgang til helsetjenester, utdanning og arbeid. Statistisk sett har aboriginer en forventet levealder
som er åtte år lavere enn majoritetsbefolkningen.

Tilhengerne av «the Voice» kaller det et viktig framskritt for urfolks rettigheter. FNs spesialutsending for urfolks rettigheter, Jose Francisco Cali Tzay, sier organet ganske enkelt vil bidra til at Australia kan opprettholde sine menneskerettighetsforpliktelser.

– Australias urfolk har rett til å delta i beslutninger som påvirker dem, sier han i en uttalelse som gjengis av nyhetsbyrået AFP.

Sametinget som eksempel

Han sier videre at initiativet vil hjelpe aboriginer med å endre på lover som fremdeles diskriminerer dem i forhold til blant annet barns rettigheter, odel og kulturarv. En rekke australske jussprofessorer har også undertegnet et opprop til støtte for forsamlingen.

Flere forkjempere har pekt på det norske Sametinget som eksempel på hvordan et slikt organ kan fungere, og kringkasteren SBS sendte et team til Norge for å intervjue samiske politikere og aktivister til et innslag i forbindelse med folkeavstemningen.

Sametinget ble etablert i 1989, i 2005 ble det etablert en avtale der regjeringen pliktet seg til å konsultere Sametinget i saker som angår samer, og i 2021 ble plikten vedtatt lovfestet. De
siste årene har Sametinget vært særlig aktive i debatter om vindkraft og gruvedrift, blant annet i Fosen-saken.

Urforlkspolitiker: Mørke krefter i bildet

Motstandere av folkeavstemningen i Australia peker imidlertid på flere motargumenter: At det blir splittende for nasjonen å gi en etnisitet spesielle rettigheter, og at planen er tomme ord som ikke vil føre til reelle forbedringer for aboriginer. Mesteparten av opposisjonen har landet på nei-siden, selv om det finnes politikere i de konservative partiene som har støttet opp om
lignende forslag.

Det er også mørkere krefter i bildet i folkeavstemningen. Politikeren Linda Thorpe, som selv har urfolksbakgrunn, sier folkeavstemningen fører til mer hat mot folk som henne og inspirerer ytre høyre i Australia. Hun viste torsdag fram en video fra en hvit makt-gruppe der en maskert mann brenner aboriginenes flagg mens han viser en Hitler-hilsen. I videoen nevnes Thorpe med navn.

Sjelden ja-flertall

For statsminister Anthony Albanese er folkeavstemningen blitt en politisk hodepine. Han sier han føler seg trygg på at urfolk flest i Australia vil støtte opp om avstemningen, men den
sosialdemokratiske regjeringen hans ser ikke ut til å ha klart å inspirere noen.

– Vi ser ikke folk fra myndighetene komme til oss og prate om hva vi trenger. Om jeg stemmer, vil myndighetene høre på meg? spør læreren Tarna Andrews i bygda Areyonga ute i ørkenen.

Det blir sjelden ja-flertall i australske folkeavstemninger, og det trengs ikke bare et flertall blant velgerne, men et flertall i fire av landets seks delstater.

Sist man stemte over aboriginers rettigheter var helt tilbake i 1967 – da sa hele 90 prosent av velgerne ja til at aboriginer skulle regnes med i folketellinger. Et slikt flertall gjentar seg neppe på lørdag.

(©NTB)