Det skapte oppsikt da organisasjonen påsto i rapporten “Norske barn i utlandet: ute av syne, ute av sinn” at hele 5-6 000 barn med norskpakistansk bakgrunn går på skole i Pakistan.
Selv om rapportene omhandler mer eller mindre samme tema – barn og unge med minoritetsbakgrunn som reiser eller sendes til foreldrenes opprinnelsesland for å studere – er resultatulikhetene slående. Les mer om forskjellene: Les mer
– Praksisen med å sende sine barn på lengre opphold, eventuelt at de får hele oppveksten i utlandet, var inntil vi kom med rapporten ukjent for norsk offentlighet. Ingen visste noe om disse barna, ei heller hvor mange det er snakk om eller hvilke forhold de lever under. HRS kom med en rekke forslag til tiltak, ikke minst utfordret vi myndighetene, politikerne og regjeringen til å ta standpunkt til om dette er problem eller ikke, mener Rita Karlsen.
Hun skriver i et innlegg i organisasjonens hjemme side at det tallet som Statistisk Sentralbyrå (SSB) kom med i 2005 forteller sannheten om antallet barn i utlandet “Norske barn i utlandet” SSB-rapport i pdf-format “
– For det første interesserer HiO seg først og fremst om gruppen 6 – 16 år, fordi dette tilsvarer skolepliktig alder i Norge. Men da skolestart i Pakistan er 4 år, burde kanskje også gruppen 4 – 6 år være vel så interessant, ikke minst fordi foreldrene i Norge ikke lenger mottar kontantstøtte når barnet fyller 4 år, skriver Karlsen.
– Selektiv informasjon
-HiO identifiserte 167 norskpakistanske barn og unge fordelt på 17 privatskoler, der hele 124 av disse elevene ble klassifisert til å gå på eliteskoler. HiO sier i sin rapport at de har vektlagt datainnsamlingen fra de private skolene på bakgrunn av kunnskap fra tidligere studier i Pakistan (med henvisning til Østberg og Aarsæther 2004, der begge disse også deltar i denne undersøkelsen) og fordi all forhåndsinformasjon signaliserte at barn med utenlandsk bakgrunn går på de gode privatskolene og ikke på offentlige skoler (HiOs rapport, side 20). Dette er hva jeg kaller “selektiv informasjon”, skriver hun videre.
– Videre forteller HiO at de kontaktet 21 skoler, tre av disse fikk de ikke adgang til, og at det var norskpakistanere på 17 av skolene. Ut fra min erfaring er denne opplysningen noe underlig: På samtlige av de skoler vi besøkte i Pakistan var det et problem at de faktisk ikke hadde noen oversikt over elevenes eventuelle tilhørighet til et annet land. De visste at mange, antakelig langt de fleste på en rekke skoler, hadde opphold i Vesten, men der stoppet også “registreringen”.
Kritiserer skolesystemet i Pakistan
– Vi erfarte at det pakistanske utdanningssystemet glimrer med sitt fravær av kritisk tenkning og av å fremme holdninger om fred, toleranse og respekt for andres kulturer og religioner samt totalt fravær av likestilling mellom kjønnene. Alle på samme nivå skal lære en viss mengde faktastoff og utvise en bestemt atferd. Avvik avdekkes raskt og sanksjoneres like raskt. Vi lærte at stort sett de fleste av de flere hundre norskpakistanske barn vi møtte, hadde glemt det norske språket, skriver Karlsen.
Les hele artikkelen til HRS: Forbannede hykleri!
– HRS ønsker eurosentrisk samfunn
Leder i Norsk Innvandrerforum, Athar Ali, kritiserer HRS fordi de ikke ønsker et flerkulturelt samfunn.
– Isteden for å være åpen og lytte evt. ta selvkritikk går Rita Karlsen v/ Human Right Service til angrep på rapportens innhold. Det virker som Karlsen har problemer med å fordøye denne rapporten fordi den kommer med en del andre konklusjoner enn dem selv. Det har trolig også sammenheng med at og Rita Karlsen og Hege Storhaug ikke ønsker et flerkulturelt samfunn hvor bl.a. tospråklighet oppfattes som en ressurs. De vil ha et eurosentrisk samfunn hvor bare norske verdier er et målestokk for både pedagogikk og samfunns utvikling generelt.
– Karlsen etterlyser kritisk tenkning i Pakistansk skolevesen.(Aftenposten 2508) En kritisk tenkning innebærer bla. evnen til reflektere og ta andres perspektiv. Her har kanskje Karlsen og Storhaug selv noe å lære. De virker mer eller mindre fastlåste i egne standpunkter hvor bla. det flerkulturelle samfunn nesten alltid presenteres som en trussel for Norge, sier Ali til Utrop.
