Dårlige jobbmuligheter for innvandrere

Langtidsledige og yrkeshemmede blir for dårlig fulgt opp av Aetat, og mange innvandrere går på dårlig egnede tiltak, fremgår det av en ny riksrevisjonsrapport.

Færre på stønad, flere i arbeid. Dette er hovedmålsetningen med den nye velferdspolitikken som Stortinget debatterte i forrige uke. Samtidig fikk Regjeringen en nedslående rapport fra Riksrevisjonen på bordet. Rapporten synliggjør behovet for en ny politikk når det gjelder grupper som faller utenfor veldferdssamfunnet.

Rapporten gjelder perioden før sammenslåingen av Aetat med trygdekontorer og sosialkontorer til en stor, felles arbeids- og velferdsetat (NAV).

De siste årene har det vært økt etterspørsel etter arbeidskraft. Men riksrevisor Jørgen Kosmo fastslår at for utsatte grupper som langtidsledige, yrkeshemmede og innvandrere er det fortsatt svært vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. – Behovet er like stort som da vi startet undersøkelsen, fortalte ekspedisjonssjef Therese Johnsen på en pressekonferanse den 20 mars.

Rapporten viser at svært mange langtidsledige og folk på attføring blir fulgt dårlig opp. I annet halvår 2005 var det nesten halvparten av de langtidsledige som ikke hadde hatt oppfølgingssamtale de siste tre måneder. Det samme gjaldt vel halvparten av dem som hadde fullført attføring, og som fortsatt gikk ledige.

– Det er litt foruroligende at det er så dårlig oppfølging av den enkelte, sa Kosmo. – Hovedmålet må ikke være antall tiltaksplasser, det må være å få folk ut i arbeid.

Heller ikke innvandrere kommer mer ut i jobb, selv om de blir satt på svært mange tiltak. Riksrevisjonen gir uttrykk for at tiltakene ikke alltid er tilpasset innvandrernes spesielle behov. Mange innvandrere går på dårlig egnede tiltak, langtidsledige og yrkeshemmete blir fulgt for dårlig opp. Mens det importeres bygningsarbeidere i titusentall fra Polen og Baltikum, er det knapt en somalier eller iraker å se på byggeplassene.

Det blir påvist store forskjeller mellom fylkene når det gjelder å få folk ut i arbeidslivet. I Sogn og Fjordane, Troms og Akershus er ledigheten blant ikke-vestlige innvandrere rundt 8 prosent. I Telemark og Østfold er den nesten dobbelt så høy. Fylkene gjør også en svært varierende innsats med å få yrkeshemmede ut i arbeid. I Vestfold og Troms får nesten halvparten jobb, i Aust-Agder og Oppland 38 prosent.

Kilde: Aftenposten.no