Moské og integrering

0Shares

Rapporten er skrevet av studenter ved Humanistisk prosjektsemester, som er et arbeidslivsrettet prosjektstudium ved Universitetet i Oslo. Forfatterne er fem studenter ved Humanistisk og Samfunnsvitenskapelig fakultet med forskjellig fagbakgrunn.

På oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsavdelingen under Arbeids- og inkluderingsdepartementet har studentene kartlagt ti Oslomoskeers informasjonsvirksomhet.

Rapporten beskriver moskeenes kontaktflater i storsamfunnet, og ser på hvordan informasjonsvirksomheten er organisert i de ulike moskeene.  Moskeenes forskjeller, i omfang og type informasjonsvirksomhet, blir forklart i lys av fire ulike faktorer: synlighet, etableringstid og tendenser som folkelig kontra normativ religiøsitet, i tillegg til betydningen av fokus på felles nasjonal eller etnisk tilhørighet. Rapporten undersøker også på hvilke motiver som ligger til grunn for moskeenes informasjonsvirksomhet.

Rapporten er basert på 30 kvalitative intervjuer med 10 moskeer og 4 ulike brukergrupper, der henholdsvis lærere/studenter, journalister, forskere og kirken er representert. Moskéutvalget består av moskeer med høyt medlemstall, men med variasjon i nasjonal- eller flernasjonal tilhørighet, beliggenhet og trosretning.  Fokuset er særskilt på brukergruppene lærere/studenter og journalister.  

Moskeene har kontakt med grupper som skoleklasser, journalister, forskere, prester, politikere, politiet og andre statlige instanser i tillegg til privatpersoner. De fleste av moskeene har ulike arrangement. Alle moskeene får besøk av skoleklasser, og det er de primærbygde moskeene som har mest pågang.

Studentene bak rapporten har funnet klare forskjeller mellom moskeene:

– Vi har sett at de største moskeene med pakistanskdominert medlemsskare oftest blir omtalt i media. Disse moskeene blir oppsøkt av journalister med tematikk fra religion til kultur, samfunn og etnisitet, mens moskeene med sterk nasjonal tilknytning gjerne blir oppsøkt i spørsmål relatert til deres nasjonalitet, skriver forfatterne.

Forfatterne har konstruert tre idealtyper som beskriver mønstre i datamaterialet. De tre idealtypene er møteplassmoské, utadrettet moské og internt orientert moské. Det påpekes at det er klare forskjeller mellom disse typene. Samtidig er det en gjennomgående tendens til at grupper utenfra stimulerer til kommunikasjonen med moskeer:

–  Moskeenes informasjonsvirksomhet er ofte et resultat av et press utenfra gjennom hovedsakelig skoleklasser og journalister. Samtidig ser vi at motivasjonen for å informere også kommer innenfra, skriver forfatterne.

Moskeenes rolle som arena for integrering fremheves: 

– Moskeen har tradisjonelt blitt sett som et hinder for integrering, men vi har funnet at gjennom informasjonsvirksomheten kan moskeene befeste sin posisjon i samfunnet som et religiøst og/eller nasjonalt sted, samtidig som den er en arena der muslimer og ikke-muslimer møtes. Dermed ser vi at moskeen gjennom sin kontaktskapende informasjonsvirksomhet der relasjoner til storsamfunnet bygges, også kan være en brikke i integreringsprosessen, konkluderer forfatterne.

Rapporten er skrevet av Inger A. Myhren, Aksel M. Bjerke, Ida Rønning, Ann Kristin Gresaker og Ragnhild Enstad.