-Barneloven bare for nordmenn

0Shares

Barnelovutvalget som var oppnevnt av den første barne- og likestillingsministeren har lagt frem forslag til endringer i regelverket for foreldreansvar, bosted og samvær i barneloven, og høringsfristen går ut 1. september, skriver Klassekampen.

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD ) er en av innstansene som retter skarp kritikk mot den norske offentlige utredningen NOU 2008:9, med barn i fokus.  – Minoritetsperspektivet mangler fullstendig, og det er uakseptabelt. Det er utrolig at det legges opp til en helhvit barnelov etter så mange gode målsettinger om mangfold og fargerikt fellesskap, sier Anita Rathore, organisasjonssekretær i OMOD.

Uten oppholdstillatelse
Det er særlig to tilfeller OMOD reagerer på:
Diskriminering av foreldre som ikkje er etnisk norske i samværs- og barnefordelingssaker blir ikke vektlagd, og det blir heller ikke forholdet mellom barnet og foreldrene uten varig oppholdstillatelse.

– De mest dramatiske konsekvensene ser vi selvsagt i de sakene der den ene av foreldrene mangler oppholdstillatelse, seier Rathore.

OMOD ber barne- og likestillingsministeren straks stanse arbeidet med lovendringene, og se til at minoritetsperspektivet kommer med i arbeidet fremover.

Tilsvarende kritikk kommer fra Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, som også mener arbeidet må stanses frem til minoritetsperspektivet er på plass. Også Norsk kvinnesaksforening etterlyser i sin uttalelse en skikkeleg vurdering av minoritetsgruppenes forhold til barnelovgivningen.

Sviktet mandat
Flere av organisasjonene peker på at det er en vesentlig feil i mandatet for utvalget at minoritetsperspektivet ikke er med. I tillegg har utvalget selv snevra inn perspektivet med denne grunngjevningen: «Så lenge det rettslige rammeverket for øvrig ikke favoriserer verdiene til en etnisk gruppe i samfunnet, kan ikke utvalget se at det er betenkelig at man ikke har vurdert lovgivningen ut fra ulike etniske og kulturelle perspektiv.»

– Dette er både underlig og skremmende. De avgrenser minoritetsperspektivet til å være et spørsmål om kulturverdier, og ser helt bort fra de helt konkrete spørsmålene som gjelder i en rekke familier der en av foreldrene ikke er etnisk norsk, seier Rathore til Klassekampen.

Diskriminering
– Disse problemstillingene blir mer og mer aktuelle. Stadig flere foreldrepar har ulik etnisk bakgrunn, og folk blir skilt. Til nå har vi sett altfor mange eksempel på at barns rett til samvær med foreldrene blir avhengig av hvilke nasjonalitet og etnisitet foreldrene har, sier hun.

Rathore peker på at diskriminerende behandling fra norske styremakter rammer både ikke-norske foreldre som har rett til opphold i Norge, og de som har barn i Norge uten å ha fått varig oppholdstillatelse.

– Det er skremmende nok å se at det å være etnisk norsk blir vurdert som «bedre» enn annen etnisk bakgrunn når begge foreldrene bor i Norge, seier Rathore, og forteller at OMOD stadig blir kontaktet av folk som sliter med slike erfaringer.

OMOD viser til høringsuttalelsen som et eksempel på at etnisk norske foreldre kan ringe utlendingsstyremaktene og gi opplysninger som blir avgjørende i spørsmål om oppholdstillatelse, og det uten at den utenlandske forelderen blir hørt.

– Hvordan skal en far som har rett til samvær, men ikke oppholdstillatelse i Norge, få visum for å kunne besøke sitt mindreårige barn, dersom mor ikke er innstilt på å samarbeide, spør Rathore.

Kunnskap og kompetanse
– En kan undre på om utvalget – og de som har oppnevnt det – har nok kunnskap om disse forholdene, sier organisasjonssekretæren.

Utvalget som står for utredningen har i tillegg til leder Asbjørn Strandbakken, professor i jus, ti medlemmer, fem kvinner og fem menn. Samansettingen av utvalget har ikke preg av etnisk mangfold. Det eneste navnet som kan tyde på en ikke heilhvit norsk bakgrunn, er Sonja Cassidy, tidligere leder i Foreningen 2 Foreldre.

– En slik sammensetting av utvalget stadfester også at minoritetsperspektivet ikke på noen måte har blitt prioritert, seier Rathore.