- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
- Slår på stortromma med Shabana-prisfest - 24.04.2024
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
Nordmenn med minoritetsbakgrunn har sterk interesse for klimasaken, men heller lav aktiv deltagelse. Det kommer fram i en spørreundersøkelse som Utrop har gjort både på nett og telefon blant representanter for ulike innvandrerorganisasjoner.
Selv om miljøorganisasjoner i liten grad har rekruttert innvandrere, ser vi tendenser til at minoriteter er alvorlig bekymret, særlig for hva som kan skje i opprinnelseslandene.
Ser alvoret, er passive
Nærmere 92 prosent svarte enten helt eller delvis enig på utsagnet “klimaendringene er den største utfordringen i vår tid”, og bare åtte prosent var helt uenige. Rundt 67 prosent var enige i at “klimaendringene rammer i dag mitt opprinnelsesland hardt” og 62 prosent enten helt eller delvis enige i at klimaendringene i nær fremtid vil ramme opprinnelseslandene hardt.
Innvandrerrepresentantene er bekymret for miljøkonsekvensene også for Norge. 75 prosent var enten helt eller delvis enige i utsagnet “Norge vil i fremtiden rammes hardt av klimaendringer om det ikke gjøres noe raskt.” Kun åtte prosent var helt uenige.
Samtlige sa de kildesorterte eller kjøpte miljøvennlige produkter. Halvparten sa de av og til handlet miljøbevisst, mens kun en tredjedel hevdet de gjorde en aktiv innsats.
Ulike standpunkter
Leder i velferdsforeningen Bazm-E-Ahbabe Pakistan, Anwar Mohammed Soofi, vil heller fokusere på sammenhengen mellom klima, stormaktspolitikk og fattigdom, enn klima og minoriteter.
– Storindustrienes forurensning ødelegger mer enn vanlige folks forbruk. Land som USA nekter å akseptere protokollene som skal bukt med klimaendringenes konsekvenser fordi så mange sektorer i landet har egne økonomiske og politiske interesser. Samtidig ser vi en utvikling i fattige land hvor man ikke har råd til kostbar miljøteknologi og hvor regjeringer og næringsliv også er altfor korrupte til å gjøre noe med saken.
Thien Hai Huynh fra Norsk-Vietnamesisk Senter mener imidlertid oljestormakten Norge ikke er blant verstingene, og at man fra norsk side gjør veldig mye godt for miljøsaken. Samtidig advarer han norske miljømyndigheter og andre aktører mot å hvile på laurbærene.
– Klimaendringene skjer her og nå. Norge gjør mye bra for miljøet på verdensbasis, men hvis utslippene, forbruket og politikken fortsetter som nå kan jeg se for meg høyere temperaturer i Norge og endringer i landets økologiske system som verste konsekvens.
Skaper konflikter
Ghafour Azari, leder i Kurdisk Kulturforening Hønefoss er kritisk til norsk og internasjonalt establishment.
– Alle partier går inn for å redusere CO2-utslippene, men i praksis går utviklingen av industri, økonomien og velferd foran miljøhensynet. Henrietta Arukwe, som er tilknyttet Nigerian Women´s Association in Norway og landsstyreleder i Afghansk Ungdomsforening, Mujtaba Mastoor, kommer fra to ulike kontinenter og to land som har ganske forskjellige klima, flora og fauna.
Likevel er begge bekymret for konsekvensene hvis man fra norsk og internasjonalt hold ikke handler snart. Førstnevnte frykter flere naturkatastrofer som følge av klimaendringene, mens Mastoor viser til at Afghanistan har slitt med sterk tørke og ekstremt kalde vintre i løpet av de siste årene.
– Selv frykter jeg mer sult og konflikter på grunn av den ressursmangelen klimaendringene vil gi, sier han.
