Integreringen er på riktig vei

0Shares

* Sysselsetting, levekår og boligstandard øker med botid.

* Andel innvandrere med lav inntekt avtar med økt botid.

* Barn av innvandrere deltar i arbeidslivet omtrent på linje med jevngamle i majoritetsbefolkningen.

* Dess lengre botid, dess mindre sosialhjelp og annen offentlig støtte. En av fem innvandrere har bodd i Norge i mer enn 15 år.

* Flere minoritetsbarn går i barnehage, fem av ti hadde plass i 2007.

*
Etterkommere av innvandrere tar høyere utdannelse i større grad enn
gjennomsnittet blant unge i Norge, selv om frafallet fra videregående
skole er stort.

* Nesten syv av ti flyktninger som i 2007 gikk ut
av det obligatoriske introduksjonsprogrammet, var ett år etter i arbeid
eller utdanning.

* Graden av integrering har stor sammenheng
med hvor lenge innvandrerne har bodd her, selv om det ikke gjelder alle
minoritetsgrupper.

IMDI peker på at det er store forskjeller mellom minoritetsgruppene, og at det fortsatt er utfordringer:

* Personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere inntekter enn befolkningen generelt.

* Innvandrere deltar i liten grad i idrettslag og foreninger, men det finnes mange innvandrerorganisasjoner.

*
Kvinner fra Pakistan som kom på 1970-tallet, har fortsatt svært lav
sysselsetting, også sammenlignet med andre minoritetsgrupper.

* Tre av fire med innvandrerbakgrunn, særlig fra Tyrkia og Pakistan, henter fortsatt ektefelle utenfor Norge.

Direktør i IMDI, Osmund Kaldheim, mener rapporten tegner et langt lysere bilde enn det folk flest sitter med.

–Veldig
mange mener jo at integreringen går dårlig, sier Kaldheim til Aftenposten, som synes
det er viktig å fastslå at selv med en rekordstor innvandrerbefolkning
har aldri før så mange vært i jobb, klart seg selv eller hatt så mange
tydelige stemmer i samfunnsdebatten.

Les hele rapporten