- Står skrevet i stjernene - 04.11.2014
- Hårfarge til besvær - 17.01.2013
- Feit, fin og (snart) førti - 14.12.2009
Flere av foreldrene som Klassekampen har snakket med er bekymret for utviklingen på Vahl skole, hvor 97 prosent av barna har innvandrerbakgrunn.
Ikke bare etnisk norske foreldre velger å ta barna sine ut fra Vahl skole.
En av foreldrene sier til Klassekampen at hun kjenner flere innvandrere som har gjort det samme.
Hun teller på fingrene og kommer til 15 innvandrerforeldre fra blant annet Bangladesh, Marokko og Vietnam, som har byttet fra Vahl og Tøyen skole til andre «hvitere» skoler, eller til den katolske privatskolen St. Sunniva
Fathia Musse er selv et eksempel på en innvandrer som har byttet skole for barnet sitt. Før gikk barnet hennes på Prinsdal skole. Der var det vanlig at barna lekte sammen uavhengig av bakgrunn. På Vahl skole var leken mer segregert. Nå har også hun byttet til Lakkegata skole.
Musse er bekymret for Vahl skole. Hun håper skolen kan få ressurser til å takle utfordringen med mange nyankomne flyktninger med lav utdanning.
– Hvis alle de norske og alle de ressurssterke drar, da blir det jo bare ressurssvake utlendinger igjen. Det blir trist, sier hun til klassekampen
Dette er ikke første gang Vahl skole opplever at foreldre velger seg bort fra denne skolen.
I en artikkel som sto på trykk i Dagsavisen i januar 2006 kunne man lese at Vahl skole var den av Oslo skolene som hadde størst andel fremmedspråklige elever.
Miljø , morsmål og at man ikke er sikker på om undervisningen er god nok, er noen av de samme grunnene til elevflukt, den gang som nå.
Den gang fylkesleder i utdanningsforbundet, Terje Vilno, mente at etnisk norske foreldre som flykter fra østkantskolene på grunn av sin frykt for at skolene ikke er gode nok, indirekte skaper innvandregettoer.
