Norske journalister trenger flerkulturell kunnskap

Når media skriver om innvandring og integrering, har sakene som regel en negativ vinkling. Det viser en fersk rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Noen innvandrergrupper får mer medieoppmerksomhet enn andre, og det er ingen sammenheng mellom omfang av omtale og størrelse på gruppen. Ifølge rapporten er somaliere en av de mest omtalte gruppene og også en av de gruppene som får mest negativ oppmerksomhet. Innvandrere fra Somalia brukes som illustrasjon på at integreringen ikke fungerer, også i artikler som omtaler helt andre grupper.

Brannslukking
Mangeårige talsmann for det norsksomaliske miljøet, Bashe Musse, er ikke overrasket over resultatene i undersøkelsen.

– I media gjør jeg ikke stort annet enn å bedrive brannslukking. Terrorisme og saker som har med Politiet Sikkerhetstjeneste å gjøre, går igjen. Positive ting om somaliere kommer ikke frem. Det negative mediefokuset gjør at det ikke går lang tid før temaer som 11. september blir brakt på bane i forsamlinger hvor andre grupper enn somaliere er representert, sier han.

Redaktører har også et ansvar for å jobbe bevisst med holdninger.

Selv journalist
For å øke journalistenes innsikt og forståelse i flerkulturelle miljøer mener Bashe Musse at det bør innføres et eget flerkulturelt fag for journaliststudenter. Faget skal gi studentene større innblikk i andre lands kulturer, levemåter og verdier. Musse har selv jobbet som journalist og på nært hold sett kolleger som trenger mer kunnskap og kompetanse.

– Mange journalister har liten kunnskap om det flerkulturelle samfunnet. Redaktører har også et ansvar for å jobbe bevisst med holdninger, sier Musse, som mener journalister i arbeid før få tilbud om videreutdanning innenfor det flerkulturelle området.

Han hevder også at mange somaliere ikke kommer til orde i media fordi journalister anser dem for ikke å være troverdige.

Økt isolasjon
Bashe Musse fremhever at mange somaliere jobber og er godt integrert i det norske samfunnet. Gladsaker om somaliere får imidlertid sjelden spalteplass i avisene. Og når det unntaksvis skjer, blir vedkommende som regel referert til som norsk.

Musse frykter at det negative fokuset bidrar til psykiske problemer og isolasjon blant somaliere.

Etterlyser kunnskap
Ved Høgskolen i Oslo (HiO) har journaliststudentene selv etterlyst mer undervisning i journalistikk og religioner. Utrop får opplyst at det jobbes med en ny studieplan som skal gi journaliststudentene ved HiO mer kunnskap om mangfoldssamfunnet, selv om det ikke kommer til å bli noe eget fag.

Selv om universiteter og høgskoler har stor frihet til selv å bestemme innholdet i studier, har regjeringen mulighet til å gå inn å styre innholdet i enkelte utdanninger.

Hos Kunnskapsdepartementet får imidlertid Utrop opplyst at det ikke foreligger noen planer om å pålegge landets journalistutdanninger å opprette et eget fag som skal gi studentene økt flerkulturell kompetanse.

Fakta:

IMDis årsrapport 2009:

I Integrerings- og Mangfoldsdirektoratets (IMDi) årsrapport for 2009, “Innvandrere i norske medier. Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv”, drøfter en rekke akademikere, mediefolk og andre ulike sider ved medienes arbeid med det flerkulturelle (første del). Rapportens andre del gjengir IMDis viktigste aktiviter for året som gikk.

Konklusjoner fra rapporten:

• Norske mediers dekning av innvandring og integrering er polarisert og ofte problemfokusert.
• Den polariserte fremstillingen skygger for det normale og dagligdagse.
• Særlig somaliere og muslimer får mer oppmerksomhet – og negativ fokus – enn andre.
• Positive trekk: Det siste tiåret har det vært en klar økning i saker der innvandrere gjør seg positivt bemerket, særlig i saker om sport og kultur.