Flyktninger reiser tilbake til Eritrea

Til tross for at landet beskrives som et diktatur hvor mediene ikke har noen rettigheter, velger altså flere enn tidligere å flytte tilbake.
I et brev til Justisdepartementet skriver Utlendingsdirektoratet (UDI) at de opplever en økning av søknader fra personer som ønsker å reise tilbake til Eritrea.
0Shares

I perioden 2010–2018 vendte fem flyktninger i Norge tilbake til Eritrea. Nå opplever UDI at veldig mange flere enn før søker om det samme, skriver Vårt Land.

– I år har fire personer tilbakevendt til Eritrea, og ti personer har en søknad til behandling. UDI mottar også et økende antall henvendelser om ordningen fra eritreere, skriver assisterende avdelingsdirektør Katinka Hartmann i UDI i brevet til Justisdepartementet.

Til tross for at landet beskrives som et diktatur hvor mediene ikke har noen rettigheter, velger altså flere enn tidligere å flytte tilbake. Folk fra Eritrea er også blant de største gruppene som søker asyl i Norge. Fra 2014 til 2018 søkte 7.520 eritreere asyl i Norge, og det ble i samme periode innvilget opphold til 7.530 eritreere på ulike grunnlag.

Eritreere som ønsker seg tilbake hjemlandet, men som ikke lenger har gyldige reisepapirer, må derimot betale en spesiell skatt. De må betale 2 prosent skatt av all inntekt mens de har vært i Norge for å få nytt pass. Skatten er tilbakevirkende helt til 1992. Dette kan utgjøre flere hundre tusen kroner for mange.

– Det er derfor en høy terskel for at de skaffer dokumentene selv. Dersom norske myndigheter bistår dem i å skaffe reise­dokumenter, blir de stilt overfor kravet om innbetaling av skatten først etter at de har ankommet Eritrea, skriver Hartmann til departementet.