Flerspråklige elever – en ressurs!

Hjelper Norge: Elever med flerspråklig bakgrunn vil bli en ressurs for Norge, dersom man gjør de rette grepene i skolepolitikken, hevder innsenderne
Foto: Saroj Chumber
Ny rapport bidrar til å svekke fordommer om at minoriteter gjør det dårlig i den norske skolen, skriver debattinnsenderne.
0Shares
Latest posts by Nasir Ahmed og Yasir Ahmed, Oslo Ap (see all)

Den nyeste i rekken av rapporter om minoriteter i skolen er rapporten som ble overlevert av det offentlige utvalget, Østbergutvalget, til kunnskapsministeren den 1. juni. Rapporten gir et optimistisk syn på minoritetselevers engasjement og resultater på skolene. I rapporten påpekes det at samfunnet står overfor noen utfordringer relatert til denne gruppen, men at det først og fremst skyldes hull i det norske skolesystemet, og ikke den enkelte elev med minoritetsbakgrunn. Ved å tette igjen disse hullene kan det norske samfunnet forvente seg å få godt fotfeste i den såkalte globale landsbyen. Dette gjør at rapporten skiller seg ut fra resten av rapportene relatert til denne gruppen, som oftest viser kun til utfordringer og ikke til de mulighetene denne gruppen gir samfunnet.

Systemfeil

Utvalget har tatt for seg hele skolegangen, fra barnehage til høyere utdanning, og har påpekt hvor i systemet det eksisterer hull som hindrer at læringsutbytte ikke er like optimalt som for resten av elevgruppen. Det fremmes også mange gode og målrettede tiltak som har til hensikt å bryte ned barrierer og legge grunnlaget for et mer mangfoldig og flerspråklig samfunn. Noen av tiltakene som fremmes i rapporten er allerede tatt i bruk av den rødgrønne regjeringen, som blant annet gratis kjernetid i barnehager og avvikling av kontantstøtten. Men det aller viktigste elementet som det fokuseres på, er språkopplæring og tett oppfølging helt fra det tidlige stadiet i barnets skolegang. Vi har en tendens til å tenke at språket vil en elev med minoritetsbakgrunn lære seg automatisk, bare vi plasserer han/henne på skolebenken. Men rapporten påpeker tvert imot at det tar minst 5-7 år å tilegne seg norskferdigheter på et tilfredsstillende nivå. Samtidig bør det gis grunnleggende opplæring i elevens morsmål, slik at han/hun får mest mulig læringsutbytte, mener utvalget. Utvalget anbefaler at denne morsmålsopplæringen bør startes allerede i barnehagen, og vare ut hele skolegangen.

Elever som bidrar

Det vil nok ta tid før de foreslåtte tiltakene og anbefalingene blir implementert, og før vi ser noen resultater. Men det som er klinkende klart er at denne rapporten vil sette nye premisser for integreringsdebatten, noe som vil sette disse elevene i et bedre lys. At flerspråklige elever blir sett på som ressurser som storsamfunnet kan dra nytte av, vil i det minste øke engasjement og motivasjon blant disse elevene til å satse mer, og bidra med noe positivt for sitt land. Aktører som ikke gjør annet enn å spre frykt og pessimisme i samfunnet, må forstå at en som kan både beherske for eksempelvis kinesisk og norsk, er en samfunnsressurs framfor et problem.

Konstruktivt
Regjeringens initiativ til å sette ned et slik utvalgt gir tydelige signaler om at den ønsker å finne svar på utfordringer innenfor integrering, og samtidig avdekke muligheter som kan spille en positiv rolle i å forme fremtidens mangfoldige samfunn.

”Alle skal med!”