Langtidsmottak uegnet for barn

Familiens situasjon må vurderes helhetlig for at asylsøkende barn skal ha en god tilværelse, uansett hvor lenge de skal være på et mottak, sier forsker ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF), Hilde Lidén
Foto:Privat
– Endringer i tilværelsen til barn som bor på asylmottak må til, blant annet med hensyn til utdanning og fritidstilbud, mener forskere.
0Shares
Konklusjonene i to nye rapporter laget av Institutt for samfunnsforskning (ISF) ser på tilværelsen til asylsøkende barn i tiden de bor på mottak. Statistikkene er ikke oppløftende.

– Det er når tiden i mottak strekker seg over mange måneder og år, at de stramme levekår blir vanskelige, sier Hilde Lidén, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) til utrop.no.
Hun mener det er en spesiell bosituasjon og at mottakene egentlig er ment for korte opphold, når tiden blir forlenget blir det veldig vanskelig for dem å takle mangler i hverdagen.

– Dette gjelder både barna og foreldrene, og ikke bare psykisk, men også materielt. En unntakstilstand blir i slike tilfeller normalisert, sier  Lidén.
Sosial, språklig og faglig kompetanse, sosialt nettverk, forutsigbarhet og selvstendighet er slike faktorer som er viktig for å takle en tøff hverdag på asylmottak, ifølge henne
Familiens rolle
– Barnas situasjon kan ikke ses uavhengig av foreldrene. Vi må også se på familievilkår. For at barna skal få det bedre må det gjøres bedre for familien.
 
En vanlig hverdag for de fleste innebærer trangboddhet, en økonomi under fattigdomsgrensen og foreldre uten sysselsetting.
– Dette har ikke bare betydning for barnas og familienes livssituasjon på kort sikt, men også for hvordan de møter en eventuell bosetting eller retur. Det er viktig at samfunnet ivaretar forpliktelser om å gi familiene en tilværelse som ikke bryter dem ytterligere ned, mener Lidén.
Språk 
Liden mener det derfor tiltak som språkopplæring, barnehage, skole og aktivisering av foreldre er 
viktig, særlig når det viser seg ofte at det er uklart om barn over 16 år på mottakene har fullført grunnskoleutdanning.
– Det er i tillegg problematisk at asylsøkende barn over 16 år ikke har rett til videregående skole eller grunnskoleopplæring. Den formelle retten til utdanning for denne aldersgruppen må styrkes, sier Lidén.