Foto: facebook.com
- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
I løpet av den siste tiden har demonstrasjoner mot prestestyret i Iran tatt seg opp igjen, sterkt inspirert av de vellykkede opprørene i Tunisia og Egypt. Og i dag melder NTB om nye sammenstøtt i landet mellom tilhengere og motstandere av regimet.
Nettredaktør i rooz.no, Amir Mirzai, forteller om den utvikling preget av et større omfang protester, men også sterke reaksjoner fra regjeringens side.
– Regimet støtter offentlig revolusjonen i Egypt og kaller den i tråd med islams verdier, mens de selv undertrykker all opposisjon hjemme i Iran, paradoksalt nok.
Godt forberedt
Ifølge han er opprørspoliti, landets islamske revolusjonære garde og basij´ene (sivilt trent milits) godt synlige ute i gatene, hvor de trakasserer og banker opp forsamlinger på mer enn to til tre personer.
– Etter rapportene vi har fått er to bekreftet drept under opptøyene. Regimet lærte godt av opprøret etter valget i 2009 og har forberedt seg godt på opptøyer i kjølvannet av det som har skjedd i de nord-afrikanske landene. Blant annet blir opposisjonen offentlig beskyldt for uroen som nå rammer Iran.
Opptrapping
Norsk-iraneren har hatt det vanskelig med å komme i kontakt med folk og mulige kilder i hjemlandet.
– Først og fremst skyldes dette at myndighetene har kuttet all nett- og mobiltelefoniforbindelse, noe som gjør situasjonen ekstra vanskelig for opposisjonen, siden så å si all organisering av protester går via internett. Universitetene er stappfulle av sikkerhetsagenter og sivilpoliti, og studentene er de første som får gjennomgå når razziaer gjennomføres.
Hvordan ser du utviklingen i tiden som kommer?
– Jeg er ikke videre optimistisk. Opptøyene tror jeg vil fortsette eller øke. Kjernen i protestbevegelsen i Iran har egentlig ingen klare målsetninger utover det å få fjernet regimet. Og når regimet og regimevennlige grupper fortsatt nekter å gå inn i dialog, ser jeg ingen annen utvei enn en eventuell radikalisering, samt konflikt- og voldseskalering i landet.
