Foto: Unsplash/Andrei Lazarev
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
Elisabet Trengereid Olsen, høgskolelektor i faggruppe for tegnspråk og tolking ved Høgskulen på Vestlandet mener språkkrav fra Kunnskapsdepartementet kan få uheldige følger for døve som søker permanent opphold i Norge.
I en kronikk i Forskersonen viser hun til at kravet om antall timer norskopplæring for flyktninger på kommunale introduksjonsprogram, skal erstattes med krav om at den enkelte skal oppnå et visst nivå i muntlig og skriftlig norsk.
– Døve flyktninger nevnes ikke spesifikt i høringsnotatet fra KD, og det er ikke avklart om endringen i kompetansekrav skal gjelde denne gruppen. Forslaget er dermed ikke særlig gjennomtenkt når det gjelder døve flyktninger, og det er en reell fare for at de er uteglemt i en prosess som i høyeste grad angår dem selv.
Flere utfordringer
Mange flyktninger kommer fra fattige og krigsherjede land, og har ikke lært sitt nasjonale tegnspråk.
– Få døve som kommer fra slike land, har fått språkopplæring eller skolegang i oppveksten. Noen av dem har verken lært sitt nasjonale skriftspråk eller sitt nasjonale tegnspråk fra før og kan i varierende grad være analfabeter.
En annen utfordring er at manglende skolegang og språkdeprivasjon, som kan gjelde for døve flyktninger, er ikke definert som gyldige grunner for fritak.
– Hvis døve flyktninger ikke blir inkludert i unntaksordninger, kreves det at de behersker både skriftlig norsk og norsk tegnspråk, skriver hun videre.
