Hvis imam Stålsett hadde satt Koranen foran den norske loven hvordan ville reaksjonene ha vært?

Det ble samlet inn en vart million til Gunnar Stålsett (bildet) og til organisasjonen Mennesker i Limbo. En tilsvarende støttekampanje for en imam som gjorde noe tilsvarende tror jeg ikke vi ville fått, sier Linda Noor i Minotenk.
Foto: Amnesty International
Utrop stilte spørsmål til tre personer i integreringsfeltet.
1Shares

Den tidligere Oslo-biskopen ble nylig dømt til fengsel i 45 dager med en prøvetid på to år for å ha ansatt en ureturnerbar asylsøker, men siden dommen ble betinget, slipper han å sone. Saken i Oslo tingrett gikk som en tilståelsessak. Stålsett er dømt for brudd på punktet i utlendingsloven som omfatter bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven.

Stålsett sa til VG at han fikk et alvorlig dilemma da han innså at kvinnen som jobbet for ham mistet arbeidstillatelsen. Han måtte enten følge norsk lov, eller adlyde Gud. Han valgte det siste.

Da Vårt Land spurte Stålsett om hva han vil med denne saken, om han ville endre loven svarte han slik:

– Ja, loven reflekterer ikke verdigrunnlaget som den norske stat burde bygge lover og forordninger på. Den må bedre reflektere at barmhjertighet er en viktig verdi i en rettsstat. Noen må stille opp for mennesker som lever i en slik situasjon som Lula Tekle. Dette er ikke heroisk, jeg ser det som en kristen plikt og en samvittighetssak å gjøre det på min måte, sier Stålsett.

De alternative mediene som ellers er veldig ivrige, nedlatende og hetsende om innvandrere generelt og muslimer spesielt var overraskende tause om Stålsett-saken. De hadde for det meste sitatsaker og publiserte NTB-meldinger. Ellers var det helt stille.

Utrop stilte følgende spørsmål til en rekke personer:
Hvis imam Stålsett hadde satt Koranen foran den norske loven for å hjelpe en annen muslim i barmhjertighetens navn hvordan tror du de alternative mediene hadde reagert?

Linda Noor i Minotenk:
– Jeg tror nok at hele offentligheten hadde reagert annerledes og betydelig mer kritisk. Såkalte alternative medier ville viet det mer oppmerksomhet, og det er forsåvidt interessant at det er lite fokus på Stålsett-saken hos henholdsvis Resett, Document og HRS. Nå er det en del som mener at Stålsett også burde straffes, så han har ikke unison støtte, men en tilsvarende støttekampanje for en imam som gjorde noe tilsvarende tror jeg ikke vi ville fått.

Athar Ali, leder i Norsk innvandrerforum:
– Jeg tror slike medier hadde reagert negativt og kritisert imamen for å undergrave norsk lov. De hadde brukt det som et eksempel for å fremstille muslimer som en trussel for det norske samfunnet. Jeg synes flere bør følge Gunnar Stålsetts eksempel og bryte en slik lov.

Dana Manouchehri, generalsekretær i LIM:
– Jeg er sikker på at alternative medier hadde skrevet om imam Stålsett hvis det hadde vært en sak. Heldigvis er reaksjonen fra domstolene bundet av lover og kan etterprøves ved feil. Jeg tror vi kan synse om hvilken vinkling mediene velger utifra hvor de står politisk og ellers, men den formelen kan ikke brukes i domstolene. Der er det kun Norges lover som gjelder og strafferammen som hører til lovbruddet. Med andre ord så går jeg utifra at domstolene hadde behandlet en imam og biskop likt, hvis saken ellers hadde vært lik.